Den 68 år gamle bohemen Marcel Amphoux levde et tilbaketrukket og sparsommelig liv i de franske Alpene.
Han bodde en liten hytte uten rennende vann eller elektristet.
Takket være hans enkle livsstil skapte han seg en enorm formue gjennom livet.
Han eide også en god del jord, som han hadde arvet av foreldrene, i Alpene nær den lille franske byen Puy-Saint-Pierre.
Jordan var uutnyttet, men var perfekt til å kunne bygge et vinterparadis med luksushotell og skibakker.
Verdien på jorda økte med flere millioner per år, men Marcel var aldri interessert i å selge.
Marcel hadde altså en stor formue, men sett utenfra var fantes det egentlig ingenting som skulle tyde på at den ensomme mannen var god for flere millioner.
Han vil derimot dele rikdommen sin med få utvalgte i familien og venner. Derfor bygget han noen hytter med vakker beliggenhet på jorda, der de fikk bo helt gratis.
Kvinner hadde aldri interessert Marcel, men da han møtte den 21 år yngre kvinnen, Sandrine Devillard fra Paris, ble alt forandret.
Sandrine, en verdensvant kvinne, banket på døra i Marcels enkle hjem i 2010.
Hun forklarte at hun var megler, og at hun var veldig interessert i å kjøpe opp jorda som Marcel eide.
Marcel nektet.
Da prøvde Sandrine å by han med ut på middag, noe Marcel takket ja til.
Paret ble snart stormforelsket, men både venner og familie prøvde å advare Marcel; de trodde alle at denne mystiske kvinnen kun var ute etter pengene hans.
De fikk også mange blikk når de var sammen – han var en enkel bondegutt, og hun var en bykvinne med dyre merkeklær.
Den franske avisen Le Point beskrev Marcel som «en mann som lever som en bjørn» opp i de franske fjellene.
Sett utenfra så det definitivt ut som at Sandrine bare var interessert i Marcels penger, men samtidig virket Marcel lykkelig over å ha funnet sitt livs kjærlighet.
Bare ett år etter den første daten giftet Marcel og Sandrine seg – i 2011.
Paret ble viet i rådhuset i Puy-Saint-Pierre. Byen har en befolkning på knappe 500 personer og ligger nede i en dal omkranset av snødekte topper.
Sandrine var igjen kledd i merkeklær – en glinsende rød kjole, og i hånda hadde hun en blomsterbukett. Den tannløse Marcel hadde ikke dyre klær. Protestene fra gjestene var høylytte.
– Folk buet og skrek. Alle kjente Marcel så godt og antok at Sandrine bare var ute etter eiendommen og pengene hans, forteller innbyggeren Jaques til Daily Express.
Sandrine Devillard ble veldig såret av mistankene og alle ryktene hun ble utsatt for, men etter bryllupet ble tvilerne enda flere.
Et eksempel: Sandrine fortsatte å bo i Paris, mens Marcel ble i sin stue i Alpene. Det nygifte paret traff hverandre knapt.
– Marcel er en mann som hører hjemme i middelalderen, kanskje til og med i steinalderen, forklarte Sandrine og fortsatte:
– Jeg er en ekte Paris-boer. Jeg bor fortsatt her, men jeg besøker ektemannen min så ofte jeg kan. For å treffe han og for å få han til å le.
Et år etter bryllupet økte mystikken.
Marcel satt i bilen med to venner av Sandrine da ulykken inntraff. Føreren mistet kontrollen på bilen, og Marcel dødde i bilkrasjen. Begge Sandrines venner overlevde.
Det gikk rykter om at Sandrine hadde noe med ulykken å gjøre, men det fantes ingen bevis for det.
En knust Sandrine gråt seg igjennom begravelsen, men hun fikk ingen medlidenhet fra Marcels familie og venner.
I forbindelse med begravelsen hadde Sandrine nemlig gitt beskjed om at hun var Marcels eneste arving og at hun skulle bli multimillinær.
Da hun til og med hadde annonsert at hun tenkte å vrake alle gjestene som bodde i Marcels hytteområde og bygge noe annet på jorda nådde det kokepunktet.
Midt i krangelen kom derimot en beskjed om snudde hele historien opp ned.
Da testamentet ble offentliggjort kom det et sjokk for alle – ikke minst for enken Sandrine.
Det viste seg at Marcel, rett før sin død, hadde skrevet i testamentet at alle hans eiendeler og penger skulle gå til familie og venner.
Marcel ga også bort hyttene han hadde bygget til sine venner helt gratis.
Sandrine fikk ingenting. Det virket nesten som at Marcel endelig hadde fattet mistanke til noe.
Sandrine hevdet senere at Marcels signatur på testamentet var forfalsket og tok saken til domstolen.
I 2016 kom den endelig dommen som sa at signaturen var ekte og ikke forfalsket, skriver den franske avisen Dici.
