Bonden hånes i domstolen av advokaten. Men svaret hans er genialt.

Tidligere ble bonde brukt som ett skjellsord, en betegning for en lat og dum underklasse, som har ledet til ord som «bondetamp» og «bondeknøll».

Heldigvis har tidene forandret seg og jeg tror de fleste har stor respekt for dagens jordbrukere, for hva skulle vi egentlig gjort uten bøndene våre?

I denne historien virker det som om en del av fordommene fortsatt eksisterer, ettersom avokaten prøver å stille bonden i ett dumt lys etter å ha søkt om oppreisning etter en ulykke.

Men bonden svar når han blir presset i rettssalen? Vel, jeg tror ikke advokaten var forberedt på dette…

Slik går historien: 

Bonden Stefan besluttet seg med at skadene han hadde fått etter en alvorlig ulykke var grunn nok til å trekke transportselskapet som var involvert i ulykken til domstolen. Transportselskapet hadde leid inn en dyr forsvarer, som prøvde etter beste evne å få selskapet til å unngå å betale erstatning. Og advokaten gjorde sitt beste for å legge press på bonden i rettssalen.

«Hvorfor har deg seg slik at du fortalte for politiet på ulykkesstedet at du hadde det bra etter det som skjedde? Du sa: «Det er ingen fare med meg», rett etter ulykken», begynte advokaten.

Bonden Stefan svarte: «Ja, jeg skal fortelle hva som skjedde. Jeg hadde akkurat lastet favoritteselet mitt Suzie opp på plattformen…»

«Jeg har ikke bedt deg klargjøre noen detaljer», avbrøt advokaten og fortsatte:

«Svar på det enkle spørsmålen. Hvordan har det seg at du sa «Jeg har det bra» til politiet etter ulykken»?

Bonden: «Jo, jeg hadde akkurat fått Suzie opp på tilhengeren og jeg begynte å kjøre langs veien….»

Advokaten avbrøt ham igjen og sa: «Kjære dommer, jeg forsøker å få frem et svar på hvorfor Stefan, ved ulykkesplassen, fortalte politiet at han hadde det bra. Og nå, flere uker etter hendelsen, prøver han å saksøke klienten min. I min bok er han en bløff. Kan du være så vennlig å fortelle ham at han bør svare på spørsmålet».

Dommeren ble interessert i å høre hva bonden Stefan hadde å si til sitt forsvar.

«Jeg vil høre deg fortelle om hva som skjedde», forklarte dommeren for bonden.

Stefan takket dommeren og begynte å fortelle:

«Jo, akkurat som jeg prøvde å si tidligere så hadde jeg gjort klar eselet mitt Suzie på tilhengeren. Jeg begynte å kjøre på motorveien når en stor lastebil dundret inn i siden på tilhengeren min. Føreren hadde åpenbart ignorert ett stopp-skilt og traff meg i full fart. Selv ble jeg kastet ned i en grøft og Suzie fløy avgårde en annen vei. Jeg hadde vondt og våget ikke å røre meg. Da hørte jeg eselet mitt vri seg i smerter på andre siden av veien», forklarte bonden og fortsatte:

«Jeg forsto at det var riktig ille, bare ved å høre de smertefulle ropene om hjelp. Rett etter ulykken kom en politibetjent til stedet. Han kunne også høre hvordan Suzie stønnet og jamret seg, så han gikk frem til henne. Politiet tok en rask avgjørelse, fisket frem pistolen og skøyt henne mellom øynene. Det var sannsynligvis det eneste rette å gjøre. Så gikk politiet frem til meg med våpenet i hånden og kikket på meg. 
Han sa: «Eselet ditt var i så dårlig form at jeg var tvunget til å skyte henne. Hvordan har du det?»

Hva faen ville du ha sagt?»