«Vi lærer ikke for skolen, men for livet». Du kjenner kanskje dette uttrykket?
En professor på det medisinske fakultetet kom en dag inn i forelesingssalen og overrasket elevene sin med en helt uforberedt tentamen.
Professoren var en ganske pragmatisk mann og ville gjerne lære elevene sin alt han kunne.
Ikke bare om medisin, men også om livet. Da elevene så prøven begynte de flest å stønne, men klassens flittigste elev satt i gang og arbeidet flittig i stillhet.
Da kan kom han til siste spørsmål: «Hva heter kvinnen som vasker i denne bygningen?»
Han lo og antok at det bare var en spøk. Han svarte ikke på spørsmålet og leverte inn prøven til professoren. Han forlot salen og antok at man ikke skulle få noen poeng for spørsmålet.
Han visste hvordan kvinnen så ut og hadde gjenkjent henne, men navnet hadde han aldri hørt.
Da neste elev kom til siste spørsmål så han på professoren og spurte:
– Man får vel ingen poeng for dette spørsmålet?
Han så på eleven og svarte rolig at man selvsagt får poeng på det siste spørsmålet.
– Dere skjønner, gjennom livet kommer dere til å møte mange mennesker. Alle er viktige og betydningsfulle på ulike måter. Alle fortjener å bli bekreftet med en hilsen eller et smil uansett hvem de er.
Både prøven og professoren etset seg fast i elevenes hukommelse for alltid.
Rett svar var «Marianna».
Dette er virkelig er verdifull påminnelse.
Alle mennesker trenger å bli sett i blant. Alle har kanskje ikke en spektakulær jobb, men det trenger ikke å bety at man ikke jobber hardt og ikke minst ville livene våre bli mye hardere om disse menneskene ikke fantes.
Dette er god grunn til at alle burde møte hverandre med respekt.
Del gjerne om du også synes at læreren har et viktig budskap!
