Da Julia Derbyshire bare var fire år emigrerte familien hennes til USA, men etter bare noen år bestemte foreldrene hennes seg for å skille seg. Faren flyttet tilbake til Storbritannia, mens Julia ble værende igjen med moren.
Da Julia kom opp i tenårene begynte hun å prate med en nær venn om følelsene sine.
Det den uskyldige 12-åringen ikke visste da var at den fortroligheten hun hadde hatt med vennen sin skulle bli brutt og få fryktelige konsekvenser.
Fra og med da hun våget å åpne seg begynte mobbingen, både fysisk og psykisk. Etter to år var det så ille at Julias foreldre besluttet at de var best for Julia å flytte til faren sin i Storbritannia.
Foreldrene trodde Julie skulle bli kvitt plageåndene og få den nye starten hun trengte for å få det bedre.
Men marerittet skulle vise seg å være langt i fra over. Hennes gamle klassekamerater ga ikke opp og fortsatte å mobbe henne via sosiale medier.
På utsiden forsøkte hun å skjule de store år trakasseringen medførte, men på innsiden ble hun mer og mer knust for hver dag.
Hun skrev til og med i en gruppe på internett der unge prater om å begår selvmord.
En kveld da Julias far Adrian kom hjem gjorde han en forferdelig oppdagelse. Julia hadde forsøkt å henge seg.
Han forsøkte å gjenopplive datteren sin, men det var så ille at han måtte ringe etter ambulanse. På sykehuset ble Julia ført direkte til intensivavdelingen og legene arbeidet hardt for å redde den livløse jenta.
Etter fem dager fikk Adrian de forferdelige nyhetene om at det ikke lengre var noe håp for hans datter – hun ville aldri våkne igjen.
På sykehuset måtte han ta en beslutning som ingen foreldre noensinne burde trenge å ta. Legene fikk tilatelse til å slutte og holde henne i liv ved hjelp av en masse maskiner.
Da maskinene ble skrudd av tok det ikke lang tid før Julia sluttet å puste. Adrian var konstant ved hennes side. Hun døde bare 16 år gammel.
På sykehuset hadde han tatt bilder av datteren, men orket aldri å se på dem – det var for smertefullt.
Men to år etter døden hennes besluttet han seg for å dele Julias historie.
Dette skrev han:
«Det er utrolig vanskelig for meg å publisere disse bildene, det vekker gamle minner til live. Jeg har det dårlig når jeg ser dem.»
Etter datterens død hadde han valgt å gjøre folk oppmerksomme på konsekvensene nettmobbing kan føre med seg for å forhindre at det samme som skjedde med Julia skulle skje igjen.
«I stedet for å feire Julias 18-årsdag legger jeg blomster på graven hennes.»
Etter at han publiserte bildene har reaksjonen vært overveldende. Flere familier som har opplevd det samme har tatt kontakt og takket ham.
Julias død er et tragisk eksempel på hvor langt nettmobbing kan gå.
Hvor hardt det enn må være vil Adrian likevel gjøre andre oppmerksomme på problemer slik at det aldri skjer igjen.
Del gjerne Julias historie slik at flere forstår hvor stor skade nettmobbing kan gjøre.
