Dessverre har vi mennesker en tendens til å dømme folk altfor raskt på forhånd og uten av vi vet hva de har opplevd eller hvilke problem de går i gjennom.
I blant er det vanskelig å kjenne empati uten å sett bak kulissene, men forhåpentlig kan denne fortellingen få flere til å lære seg hvor viktig det er å ta bort skyggelappene og møte medmenneskene sine med åpent sinn.
Alt begynner med at en lege kommer inn på sykehuset ettersom han på grunn av en nødsituasjon har blitt umiddelbart kalt inn til operasjonssalen.
Snart blir det klart for legen at det er en liten gutt som trenger hjelp. Gutten har vært i en alvorlig bilulykke.
Legen skynder seg til operasjonsrommet, men på veien dit møter han guttens far i korridoren.
Han hører at faren skriker til ham:
–Hvorfor i helvete kommer du å sent? Hvorfor? Forstår du ikke at min sønn kjemper for livet sitt? Dette er ikke akseptabelt og uansvarlig!
Legen forholder seg forsiktig og svarer med rolig stemme:
– Jeg er lei for det. Jeg kom akkurat til sykehuset. Jeg har vært på reisefot, men jeg kom så fort jeg kunne. Forsøk å roe deg ned og la meg gjøre min jobb.
Faren, som åpenbart er frustrert og livredd, vil derimot ikke høre etter.
– Roe meg ned? Hvordan ville du følt det om det var din sønn som lå der inne?
Legen tar et dypt åndedrag og ser på faren.
– Jeg kan ikke love noen underverker, vi leger er ikke mirakelmennesker. Men uro deg ikke, jeg lover å gjøre alt som står i min makt for å redde sønnen din.
Faren var ikke særlig fornøyd med svaret og fnøs tilbake.
– Det er lett å gi sånne råd når du selv ikke er påvirket av det.
Operasjonen varte i noen timer.
Til slutt kom legen ut fra operasjonssalen med et fornøyd blikk.
– Operasjonen gikk bra, og sønnen din svever ikke lengre mellom liv og død, forklarte legen kort for faren.
Faren svarte ikke, han så bare irritert ned på klokken sin.
– Om du har noen ytterligere spørsmål, så kan du kontakte en sykepleier, sa legen og gikk.
Faren vendte seg sint mot nærmeste sykepleier og skrek:
– Er han alltid sånn? For en arrogant jævel. Han kan ikke en gang bruke et minutt på å fortelle hvordan sønnen min har det?
Sykepleieren svarte med tårer i øynene:
– Visste du at hans egen sønn døde i en bilulykke for kort tiden siden? Han var faktisk i begravelsen da han fikk alarmen og ble kalt inn til operasjonen. Nå som han har stabilisert tilstanden for sønnen din, tenkte han å dra tilbake til begravelsen for sin egen sønn.
Det er vanskelig for oss å si om dette har skjedd i virkeligheten eller om historien er oppdiktet.
Men en ting er vi sikre på – denne fortellingen er en gripende leksjon som med all tydelighet viser hvorfor du aldri skal dømme noen utfra det første inntrykket.
Forhåpentlig kan dette hjelpe flere å vise medfølelse for andre, spesielt når det kommer til fremmede. Helsepersonell får ikke din rosen de fortjener. De er der for oss hver dag og redder liv, til tross for slitsomme arbeidstider og pressede situasjoner. Glem ikke at leger, sykepleiere og hjemmetjenesten også er mennesker med egne liv, følelser og problemer.
Om denne historien også berørte ditt hjerte, del den gjerne videre med alle du kjenner på Facebook.
