Da Terry Apudo ikke dukket opp i sitt eget bryllup, forstod hennes familie med én gang at noe var galt, men årsaken til Terrys fravær på denne spesielle dagen var langt mer forferdelig enn hva gjestene kunne ha forestilt seg.
Den unge kvinnene Terry Apudo var en respektert prest som jobbet i en liten kirke i Nairobi i Kenya.
Det nærmet seg bryllupet hun lenge hadde planlagt sammen med forloveden Harry Olwanda, og kvelden før den store dagen så de hver for seg – tradisjonen tro.
Da Terry forlot sitt hjem dagen etter og gikk langs veien så hun en mann som satt på panseret på bilen sin. Plutselig løp han mot henne over overfalt henne. Han kastet henne inn i baksetet på bilen, der ytterligere to menn satt og ventet.
Den ungen kvinnen ble kidnappet på sin bryllupsdag, skiver BBC.
– De tok et tørkle og puttet den inn i munnen min. Jeg sparket, slo og forsøkte å rope. Da jeg endelig klarte å spytte ut tørkleet ropte jeg: «I dag skal jeg gifte meg!». Det var da jeg kjente det første slaget. En av mennene sa at jeg skulle roe meg ned, ellers ville jeg dø, forteller Terry.
Marerittet var langt i fra over.
– En etter en voldtok de meg. Jeg var sikker på at jeg skulle dø i den bilen, men jeg fortsatte å kjempe for mitt liv og jeg klarte å bite en av mennene i kjønnsorganet. Han skrek av smerte og en annen tok fram en kniv og stakk den med full kraft i magen min. Deretter åpnet de døren og kastet meg ut av bilen i full fart.
– Jeg var flere kilometer hjemmefra, langt utenfor Nairobi. Seks timer hadde gått siden de bortførte meg. Et barn fikk med seg at jeg ble kastet ut av bilen og ropte på sin mormor. Folk kom løpende. Da politiet kom til stedet kjente de etter pulsen min, men de klarte ikke å kjenne den. De pakket meg inn i et teppe og begynte å kjøre meg til likhuset. Men på veien dit hostet jeg og kastet opp helt plutselig, rett opp i taket. Politimannen ble så sjokkert at han kjørte meg til det største offentlige sykehuset i Kenya.
– Da jeg kom dit var jeg i en sjokktilstand og mumlet usammenhengende. Jeg var halvnaken, dekket av blod og ansiktet mitt hadde hovnet opp etter mishandlingen. Men sykepleieren som tok seg av meg, fikk en idé – fordi hun så at jeg hadde på meg brudekjole. «Let gjennom alle kirker og finn ut om det er en brud som savnes,» beordret hun en annen sykepleier.
– Heldigvis kontaktet de All Saints Cathedral først, der jeg skulle gifte meg. «Savner dere en brud,» spurte sykepleieren. Presten svarte: «Ja, vi skulle hatt et bryllup her klokken 10, men bruden dukket aldri opp».
Bryllupsgjestene ble svært sjokkerte da de fikk høre hva som hadde skjedd, og Terrys familie og forloveden Harry reiste rett til sykehuset.
Terry ble etter hvert flyttet til et annet sykehus der hun fikk beskjed om at skadene etter hendelsen var langt mer alvorlig enn først antatt.
Gjerningsmennene hadde stukket henne så dypt i magen med kniven, at hun nok aldri ville klare å få barn.
– Deretter ga de meg flere medisiner for å blant annet beskytte meg mot HIV og AIDS, men følelsene min var skrudd av. Jeg nektet å akseptere det som hadde skjedd.
– Det var ikke før noen dager senere at jeg endelig klarte å se Harry i øynene. Jeg sa at jeg var veldig lei meg. Det føltes som om jeg hadde sviktet han. Det var mennesker som sa at det var min egen feil, at jeg aldri skulle ha dratt fra huset alene. De ville virkelige såre meg, men familen min og Harry støttet meg.
Harry ville fremdeles gifte seg med sin Terry, og det skjedde også i juli 2005 – sju månender etter det som egentlig skulle vært deres bryllupsdag.
Endelig fikk de stå ved alteret sammen og feire sin kjærlighet.
Livet så endelig bra ut igjen, men lykken varte ikke lenge. Bare noen dager etter bryllupet intraff neste katastrofe.
Det var en veldig kald natt og Harry bestemte seg for å varme opp huset med en kullpeis som normalt brukes utendørs til matlaging.
Paret klarte å sovne mens varmen spredte seg, og da Terry etter hvert våknet innså hun at noe var veldig galt.
Hun var svimmel og klarte ikke å komme seg ut av sengen. Hun brukte alle sine krefter på å nå telefonen ved siden av sengen til å ringe naboen og be om hjelp. Deretter besvimte hun.
Terry ble reddet i siste sekund, men Harry døde av forgiftningen.
Terry ble så knust at hun isolerte seg fra omverden.
Den eneste hun ville ha besøk av var pastoren Tonny Gobanga. Han var ofte på besøk hos Terry så hun fikk snakke med noen om den smerten hun opplevde.
Båndet de to imellom vokste seg sterkere og til slutt ble de forelsket i hverandre.
– Tonny spurte om jeg ville gifte meg med han, men jeg sa: «Du, det er noe du bør vite. Jeg kan ikke få barn, så jeg kan ikke gifte meg med deg». Men han sa bare: «Barn er en gave fra Gud. Om vi får det blir jeg overlykkeig. Hvis ikke, vil jeg få mer tid til å elske deg».
Tre år etter bryllupet med Harry, stod Terry nå ved alteret med Tonny ved sin side.
Som om hun var fanget i en ond sirkel, tok det heller ikke denne gangen lang tid før Terry følte at noe var galt. Ett år ett bryllupet følte Terry seg svært syk.
– Jeg hadde det ikke bra i det hele tatt, og gikk derfor til legen. Til min store overraskelse kunne han fortelle meg at jeg var gravid.
Graviditeten gikk som planlagt, og mot alle odds fødte Terry en datter helt uten komplikasjoner.
Datteren fikk navnet Tehille, og bare fire år senere kom parets andre datter, Towdah, til verden.
Terry er virkelig en sterk kvinne som har vært gjennom smerte som de fleste ikke kan forestille seg. Del gjerne hennes historie videre for å hylle denne modige kvinnen!
