Det hender man ser noe eller noen som virker skikkelig kjent, uten at man helt vet hvorfor. Dere vet den følelsen av at man har sett en person før, men man klarer ikke helt å plassere vedkommende. Noen ganger kan denne følelsen av gjenkjennelse være veldig skummel, som i dette tilfellet.
Da Katy Ryan besøkte en restaurant i den amerikanske byen Dallas holdt hun på å sette maten i halsen. På veggen foran henne hang det mange bilder, sikkert over 100 år gamle.
En av bildene var et portrett av en ung, vakker kvinne, og for Katy var hun sterkt bekjent.
Kvinnen på bildet var hennes mor
Kvinnen på bildet var hennes avdøde mamma som ung.
Katy kunne ikke forstår hvordan et så unikt eksemplar av et portrett av moren kunne ha havnet på en restaurant. Men sakte begynte hun å huske en historie som moren en gang fortalte henne.
I 2006 fikk Katys mamma, Betsy Daniels, innbrudd i hjemmet sitt i University Park. Blant det som ble stjålet var et portrett av Betsy som tenåring. Da hun oppdaget at det fine bildet, som det bare fantes en av, var borte så trodde hun at de aldri skulle få se det igjen.
Tyvene forsvant med bildet
Nå satt Katy på en restaurant og så rett på et portrett av sin mor som tenåring. Et bilde som hadde vært borte i over et tiår.
Da Katy pratet med tv-kanalen CBSDFW beskrev hun øyeblikket når hun så bildet:
«Det er min mamma. Det der er vårt bilde. Hvorfor henger det på veggen her på Bowen House? Det er nesten som om jeg har sett et spøkelse eller noe.»
Katy gikk bort til barsjefen og fortalte at tavlen tilhørte hennes mor. Som bevis viste hun et bilde av sin stefar, som stod foran bildet før det ble stjålet.
Restaurantens fine gest
Det viste seg at Bowen House hadde kjøpt bildet fra en antikk-butikk tidligere samme året.
Baren er proppfull av gamle bilder og fotografier, hvorav mange kom fra den butikken, som åpenbart har en del tjuvgods i sortimentet sitt.
Daniel Alqassen, sjef for Bowen House, har besluttet å hedre maleriet og historien bak. Han sa:
«Vi kommer faktisk til å lage drikke-brikker med bildet på fordi vi elsket det. Vi vil holde historien ved liv og fortelle folk om den.»