Enten du har sett dem i full fart rundt på løpebanen eller i deres egen TV-serie, så har du mest sannsynlig godt kjennskap til hvem familien Ingebrigtsen er.
Familien består av mor og far Tone og Gjert Ingebrigtsen og deres 7 barn, Kristoffer (34), Henrik (31), Filip (29), Martin (27), Jakob (21), Ingrid (16) og William (8).
Innen friidretten har de tre brødrene Henrik, Filip og Jakob gjort det imponerende bra, og raser fra alle motstandere i en sinnsyk fart.
Og det er ingen andre enn pappa Gjert som inntil nylig har vært hovedtrener for guttene, og etterhvert også lillesøster Ingrid, og har uten noen trenererfaring høstet gode resultater.
Mellom seg har guttene en helt utenkelig mengde med trening, som på ingen måte har vært bortkastet.
De har flere gullmedaljer hentet fra både EM og NM, i tillegg til Jakobs OL-gull fra Tokyo 2020.
Man kan si at de virkelig har funnet oppskriften på suksess som har fungert bra, helt frem til nå.
Pappa Gjert vraket som trener
Det viser seg nemlig at familien har møtt på utfordringer med den nære relasjonen når det kom til blandingen av rollene som trener, utøver, far og sønn.
Først kom beskjeden om at Gjert Ingebrigtsen hadde tatt ut sykemelding som ble etterfulgt med nyheten om at Gjert er ferdig som trener og at Henrik hadde tatt over stillingen.
I et intervju med VG kunne Henrik avsløre at det nå er han som vil fungere som «koordinator» for Team Ingebrigtsen, og ville ta seg av spons, logistikk og andre oppgaver knyttet til konkurranse og treningsleir.
– Vi har i alle år pleid å dra til konkurranser alene. Gjert har ikke hatt annen funksjon enn å være til stede og følge oss opp hakket bedre. Vi er sjøldrevne, og mye går av seg selv. Det er business av usual, sier han.
Nå nærmer årets løpesesong seg med stormskritt og alle tre guttene ligger i hardtrening for å være på toppnivå når de endelig skal ut i ilden igjen.
Trenger mer tid
Ifølge VG har Team Ingebrigtsen de siste seks ukene befunnet seg på treningsleir i USA, og mandag denne uken kom Henrik hjem igjen til Norge.
31-åringen kom så med den skuffende beskjeden om at formen ikke er som den pleier og at han ikke føler at den er så bra som den burde være.
– Det er 2023 som gjelder. 2022 får bli som det blir. Jeg vil ikke forsere noe. Det jeg virkelig trenger er et og et halvt år med kontinuitet, sier Henrik til VG.
Mens brødrene er igjen i USA for å delta i Diamond League, sikter Henrik mot 5000-meteren under Bisletts egen Diamond League-stevne som skal avholdes 16. juni.
Planen er å ikke løpe for fort men gå gjennom alle stegene mot at kroppen blir fullt restituert igjen, noe som innebærer å ikke løpe så fort at han vil innfri VM-kravet, men presses til å stille til start i Eugene-VM.
– Men jeg vil ikke – jeg skal ikke – til VM. Ikke som listefyll. Jeg vil ikke ofre kontinuitet, progresjon og tid for å kunne si at jeg «deltok» i VM 2022. Hvis jeg pusher for mye, må jeg senere betale for en kropp som stritter imot. Etter operasjon nummer to trenger jeg tid for å få kroppen til å tåle belastningen, sier Ingebrigtsen.
Videre forklarer løperen at han ikke har godt nok «grunnlag» til å løpe en mil i EM, men bør klare det på Bislett. Samtidig innrømmer han at et halvannet år vil kreve en stor mengde tålmodighet, kanskje mer enn han har.
– Jeg er ikke så god på tålmodighet. Men når det gjelder disiplin, er jeg god, påpeker han.
Fremover vil han ha tett oppfølging av sine to yngre brødre, og har planer om å bli med til precampen før mesterskapet, da han selv ikke vil delta i år.
Masse lykke til Henrik, Filip og Jakob! Vi heier på dere!
