Pensjonistparet Bobbie og Richard Watkins elsket å besøke sitt hurtigmat-sted, Chick-Fil-A. De elsket maten, stedet og atmosfæren. Bobbie og Richard var flittige kunder, og gikk ditt hver uke i flere år.
Over tid ble paret gode venner med personalet og så stedet som et ekstra hjem – et sted der de kunne slappe av og nyte av god mat.
Men så en dag forsvant dem og personalet ble urolige. De startet en massiv leteaksjon. Etter flere måneder fikk de svar.
”Personalet lærte å bli kjent med dem. De visste akkurat hva de ville ha. Ved spesielle høytider plasserte de ut blomster ved bordet deres, og bød senere på maten. De gjorde alt for mine elskede besteforeldre», skriver barnebarnet Lindsay Naramore McGuffey på Facebook.
Årene gikk og paret ble gamle. Etter en tid ble Richard rammet av helseproblemer. Det var da paret forsvant fra Chick-Fil-A. Personalet startet å bli veldig urolige og lurte på hva som hadde skjedd.
De bestemte seg da for å spore dem opp. Personalet visste imidlertid ikke parets etternavn, så de ba barnebarna som jobber på en nærliggende skole, om å få hjelp.
Etter en omfattande leteinnsats der slekt, venner og til og med kirken var innblandet, fant de Watkins-paret.
Personalet var overlykkelige og bestemte seg for å dra hjem til dem, for å levere en liten overraskelse i form av mat og drikke.
Da Bobbie sendte et bilde til barnebarnet Lindsey, brast hun i tårer.
Richard er for øyeblikket i dårlig form og orker der ikke å dra til Chick-fil-A, som han så gjerne så skulle ha gjort.
Men personalet viste at de aldri kommer til å glemme sine beste kunder. For de er ikke bare noen kunder, men snarere familiemedlemmer.
Det er en vakker historie om fantastiske mennesker som bryr seg om eldre. For meg er det her et prakteksempel på hvordan vi skal behandle pensjonister i samfunnet.
Del gjerne artikkelen videre, slik at flere får lese denne varme historien.
