Komiker og forfatter Christine Koht (55) har i en årrekke underholdt det norske folk med sin humor og sjarm.
De siste årene har hun kjempet en hard kamp mot kreften, men tidlig i høst kunne Koht meddele til VG at hun er erklært kreftfri.
LES MER: Christine Kohts nye helsebeskjed – etter tøffe kreftsykdommen
LES MER: Aslak Maurstad åpner opp om kroniske sykdommen: «Satt mye i rullestol»
Selvom kreften er borte betyr det imidlertid ikke at Christine føler seg slik hun gjorde som før diagnosen.
Mange kreftpasienter sliter ofte med ettervirkninger av sykdommen og behandlingen. Noe Christine også har kjent på, og utmattelse er blant noe 55-åringen lever med nå.
Det å komme tilbake til det «virkelige» livet er noe humorstjernen ikke har lagt skjul på at har vært utfordrende.
I et nytt innlegg på Instagram forteller komikeren at hun sliter med «fatigue», som ifølge NHI gir en følelse av overveldende utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Fatigue kan være fysisk, psykisk, eller begge deler. Det er et symptom som er vanlig ved mange sykdommer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Koht om dramatisk helsebeskjed
I høst kunne Koht nemlig dele gladnyheten at hun var kvitt kreften, rundt tre år etter at hun ble rammet av sykdommen.
Søndag var komiker Koht tilbake på scenen med en livestreamet forestilling kalt «Nå eller aldri».
Fra scenen på Nieu i Oslo snakket hun og kona, forfatter Pernille Rygg (59), om episoder fra de siste årene, etter at Koht ble diagnostisert med en sjelden kreftsykdom.
De snakker om dager der Koht lå i koma, i respirator, og om veien tilbake til livet.
Hun og Pernille forteller om de skjebnesvangre dagene i fjor sommer, da de trodde at Koht hadde fått tilbakefall.
– De sa det var noe spesielt. Jeg fikk beskjed om at dette er noe som ligner på noe, men at det skulle gå fint. Og da fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle dø med det første.
– Vi trodde du hadde fått tilbakefall, legger Rygg til.
Koht beskriver følelsen hun hadde i kroppen da hun denne dagen forlot sykehuset.
– På tre og et halvt år så var det første gang jeg gikk og kom til Oslo. Det var 25 varmegrader, og jeg skulle gå Bogstadveien. Jeg kom ut, og kjente at jeg svevde. Her går jeg, liksom. Det var mennesker som gikk, det var butikker og det var blomster. Og jeg sa til mennesker jeg passerte, at «Hei du, du som går her, du er veldig heldig», forteller hun.
