Trude Drevland letter på sløret – ærlige ordene om vanskelige familielivet

Trude Drevland (76) kjenner vi som en engasjert dame som ikke er redd for å si i fra.

Hun er tidligere politiker for Høyre og ordfører i Bergen fra 2011 til 2015. Drevland er også en dame vi har sett titt og ofte på TV-skjermen.

Nylig var hun med i underholdningsprogrammet «Camp Kulinaris», der det oppstod et helt unikt vennskap med TV-profilen fra Ullared – Ola-Conny.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trude Drevland: – Ja til livet

Den tidligere ordføreren havnet midt i en storm da medias søkelys var rettet mot korrupsjonssiktelsen hennes for en rekke år tilbake.

Men Drevland hadde da vært ute en vinterdag før.

Trude var gift og fikk barn med sin første ektemann, men så ble hun eneforsørger.

Det var i 1981 Drevland og hennes ti år gamle sønn flyttet til Bergen, og hun ble sykepleier ved Fyllingsdalen sykehjem.

Året etter møtte hun kjendisadvokat Odd Drevland som hun kort tid etter giftet seg med, men ekteskapet varte ikke lenge. Sammen fikk de to en datter.

Med mange år i eldreomsorgen, er det kanskje ikke så rart at dette er også en av hennes viktigste hjertesaker. Etter hvert kom hun seg også inn i politikken og ble ordfører i Bergen.

Etter fire år som ordfører ble hun i 2015 siktet for korrupsjon. Hun endte med å ta permisjon fra ordførervervet, og måtte gi seg ikke lenger etter. Så ble saken henlagt året etter.

Men det var vanskelig da det sto på som verst.

– Jeg unner familien min å få tilbake moren sin, understrekte Drevland til VG den gang, når alt sto på som verst.

Om livets utfordringer

Det er i et fersk intervju med ukebladet Hjemmet at 76-åringen forteller at hun ikke hadde trodd at hun skulle være der hun er i dag, etter alle nedturene hun har vært gjennom i livet.

– Men det jeg visste var at jeg ikke kunne fortsette å være deprimert hele livet. Det å være bitter er noe av det minst kledelige jeg vet om. Det var en uaktuell problemstilling for meg. Og da var det bare å si ja til livet.

Med en slik stilling til livet, er det nok ikke nødvendigvis mennesker som gjør Drevland sliten.

– Jeg blir i prinsippet ikke sliten av folk, men jeg blir generelt sliten når det blir for mye. Da er teppet og stolen jeg kan bikke opp bena på, ikke langt unna. Da vet jeg hva jeg trenger av påfyll. Og det er bare ro, røper hun.

Hun avslutter med at hun er på et bra sted i livet nå, og i en alder av 76 år kan neppe ting bli bedre, mener hun.

– Da kommer æ til å dø av det, skøyer hun.