Da Emily Gavigan startet på universitetet, begynte hun plutselig å vise en annerledes oppførsel.
Hun ble paranoid, mumlet ofte og lenge om at noe grusomt ville ramme familien hennes.
Foreldrene hennes ble så klart urolige, men var helt maktesløse på det som var i ferd med å skje med Emily. Hva skulle de gjøre?
Men da Emily en ettermiddag forsvant sporløst, forsto familien at noe var ordentlig feil.
Hun var borte fra familien sin i 24 timer. Til slutt fikk foreldrene hennes en samtale fra Emilys mormor, som sa at Emily hadde dratt dit.
Emily hadde tatt bilen, og kjørt den fire timer lange strekningen uten å ta hensyn til de røde lysene i trafikken. Da hun kom frem fortalte hun for morfaren sin, at det var en lastebil som hadde forfulgt henne hele veien.
Hennes morfar så ut gjennom vinduet uten å se noen lastebil. Da Emilys foreldre til slutt kom for å hente henne, innså familien at de var tvunget til å gi henne pleie.
Legene trodde hun var gal
Akkurat som Emilys foreldre trodde også legene at hennes problem var av psykisk karakter. De gjorde tester, ga henne medisin – men ingenting fungerte.
Noen av behandlingene gjorde henne til og med verre. Legene begynte å innse at problemet kanskje var fysisk, for eksempel en hjernesvulst, men de klarte ikke å finne feilen.
Familien testet alt. De la inn Emily på mentale institusjoner, men det løste ingenting. Emily ble bare verre.
Faren knekte gåten
En dag kom sjokket. Emilys foreldre hadde blitt tipset om å se et TV-program, der det ble pratet om et emne som gjorde at hele Emilys familie spisset ørene.
I TV-programmet ble en historie fortalt om Susannah Cahalan, en reporter i New York Post, som i løpet av en måneds tid trodde at hun selv hadde blitt gal. Historien kjentes ubehagelig lik Emily sin historie – så familien ba legene ta nye tester.
Reporteren hadde fått en sykdom, der konsekvensen var at immunsystemet angrep deler av hjernen, hvilket skapte fysiske skader på hjernen.
Legene ville ikke høre på familiens spekulasjoner etter et TV-program – de trodde bare at familien fornektet Emilys mentale problemer.
Foreldrene hadde rett
Til slutt testet legene Emily for samme sykdom – og resultatene kom tilbake positive. Endelig kunne Emily få rett diagnose.
Det tok lang tid å behandle henne – men Emily kom sakte, men sikkert tilbake i løpet av det første året. Etter 12 måneder kunne hun til slutt returnere til sitt vanlige liv, som hun hadde innen sykdommen tok over hennes sinn.
Senere var Emily med i Susannah Cahalan sitt TV-program, for å fortelle at innslaget faktisk hadde reddet Emilys liv. Og det hun knappest kunne tro var at hennes egen historie på TV, reddet en ny jente. I en helt annen del av landet hadde en familie uroet seg for sin 6 år gamle datter over en lengre periode, som også viste lignende symptomer som Emily og Susannah hadde hatt.
Nå er den jenta 10 år, og lever et lykkelig og friskt liv, takket være at Emily delte historien sin.
Det var så fint at Emily ble frisk til slutt – og det måtte være frustrerende for foreldrene hennes at legene ikke trodde dem!
Som forelder kjenner man barna sine, ut og inn, og om noe burde legene lytte mer til hva foreldre har å si om sine barn.
Del denne historien med dine venner for å spre budskapet videre. Kanskje redder Emilys historie noen andre som er rammet. Dine venner kommer til å takke deg!
