Skuespiller Lise Fjeldstad (84) er en av Norges ledende skuespillere og har vært å se på utallige scener og filmer i en årrekke. Hun ble ansatt ved Nationaltheatret i 1975.
Denne uken er Fjeldstad aktuell med boken om sitt liv «Ordene i speilet».
LES MER:
Fjeldstad forteller at i løpet av sine tretti siste år har blitt spurt om å skrive en bok om livet sitt. Det er først nå det føles riktig, i følge Fjeldstad selv.
Denne uken gir hun ut boken «Ordene i speilet». Der budskapet er «ærlig og rått» om det å bli gammel.
– I sommer fylte jeg åttifire. Nå kan jeg ikke lenger bruke dette runde, bekvemme ordet «eldre» om meg selv. Nå er jeg gammel. Jeg har ingen fremtid lenger. Jeg har bare nåtid, sier Lise Fjeldstad i en pressemelding fra Bonnier Norsk Forlag.
I samme pressemelding forteller skuespilleren:
– I tretti år har jeg hørt dette: Vi lever nå! Bruk hver dag nå! Det var enklere å si dette da jeg var seksti. Kanskje sytti også, for porten jeg skal gjennom fra «nå» til «aldri mer» har aldri vært så åpen og så nær.
Lise Fjeldstad om den store kjærligheten
Det var på jobb hun traff sitt livs kjærlighet, ektemannen gjennom 33 år, Per Sunderland.
Ektemannen gikk vekk sommeren 2012. I boken åpner skuespilleren seg opp om sykdommen og den tunge sorgen etter mannens død.
LES MER:
– Smerten som kom etterpå
Fjeldstad skriver i boken at hun hadde ett år på å forberede seg på ektemannens død.
«Vi forsøkte å leve så normalt som mulig, men sannheten krøp sakte inn på oss. Jeg vet ikke om den noen gang trengte helt inn. Per nevnte aldri ordet «kreft», «sykdommen» kalte han det. Jeg tror det var den eneste måten han greide å leve med vissheten om at han skulle dø på».
Videre skriver den folkekjære skuespilleren om den vonde dagen 4. juni 2012.
Da hun mistet ektemannen kom den tyngste sorgen først etterpå.
«Smerten som kom etterpå, kunne jeg ikke forberede meg på. Tapet kastet om på alt. Sorgen er et møte med døden, og døden kan vi ikke kontrollere, så sorg er en form for maktesløs motstand. Den gjorde meg fremmed for meg selv. Det var som om jeg ikke kjente meg igjen i verden hvor alt var som før», skriver hun i boken.
Videre skriver skuespilleren at hun ikke gråt så mye i ettertid, men da sorgen var på sitt sterkeste, la hun seg i senga med dyna omkring seg.
«Det kjentes trygt på et vis. Da var jeg ikke i stand til å gjøre noen ting, da var det bare tomhet. Noen morgener, når barna skrålende ankom barnehagen i nabohuset, hendte det jeg fortsatt lå der, trygt pakket inn under dyna», skriver hun.
Det er så vondt å miste noen man er glad i. Vi sender deg varme klemmer, Lise Fjeldstad.
LES MER:
