22 år gamle Sophia Ridlington avslørte for noen måneder siden den hjerteskjærende sannheten bak hudtilstanden hennes.
Hun ble diagnotisert med psoriasis som tenåring. Sykdommen danner røde, flasseende flater på huden.
– Huden min sprekker ofte og blør, noe som gir meg mye smerte, sa Sophia til The Mirror.
22-åringen var lenge flau av huden sin. Folk stirret eller gikk motsatt vei de gangene hun gikk ut uten sminke.
Derfor gikk hun alltid med sminke, langermet genser og bukse de gangene hun gikk hjemmefra.
Hun forsøkte å være seg selv med kjæresen, men det førte dessverre til at forholdet tok slutt.
– Ekskjæresten min knuste hjertet mitt. Han satte ikke pris på meg som den jeg var, sa Sophia.
På tross av nedturer og stirrende blikk fra fremmede, har Sophia lært å omfavne huden sin.
Nå er selvtilliten hennes større enn noensinne.
En del av grunnen er at hun tok kurs for å bli makeupartist – en lidenskap hun har hatt lenge.
– Jeg elsker å gå og jobbe med sminke. Det gir meg noe å fokusere på, sa Sophia.
Hun innrømmer at sminken får henne til å føle seg penere fordi den hjelper henne med å skjule huden.
Hun jobber også hardt med for å øke bevisstheten rundt psoriasis og for å vise andre at det ikke er utsiden som teller.
Derfor bestemte Sophia seg for å dele bilder av seg selv med og uten sminke på Instagram.
Hun håper å inspirere andre til å omfavne kroppene sine og til å være stolte av seg selv.
– Jeg håper å oppmuntre folk i tilsvarende situasjoner til å være komfortable med psoriasis, sa Sophie, som også sier at flere tusen har støttet henne etter at hun snakket om hudsykdommen sin offentlig.
– Jeg har allerede mottatt mye støtte på sosiale medier og folk med tilsvarende problemer spør meg hvordan jeg kommer meg gjennom det.
Psoriasis er en av de vanligste sykdommene i verden. Den påvirker rundt tre prosent av hele verdensbefolkningen. Det betyr at så godt som alle har en slektning, venn eller nabo med sykdommen.
I tillegg til den fysiske smerten ved å ha psoriasis,så sliter mange med skam og skyldfølelse tilknyttet sykdommen. Det er noe vi bør endre sammen.
At det finnes mennesker som Sophia, som har motet til å snakke om livet med sykdommen, er rørende.
Det minste vi kan gjøre er å dele historien hennes og hjelpe henne inspirere andre.
