I vinter kunne seerne se den andre sesongen av NRK-suksessen «Demenskoret» på skjermen. Igjen tok dirigent Kim Wigaard (36) publikum med storm.
Programmet som ble sendt på NRK for første gang i 2022 gjorde storsuksess allerede fra første episode.
Saken fortsetter etter bildet.
Målet var å vise hvilken effekt musikk har på mennesker som er rammet av demens – og det er ingen tvil om at sang og musikk har en svært positiv virkning på helsen.
– Denne sesongen har vært enda mer spennende å spille inn, nettopp fordi koret har vokst, fått større klang og har gjennomført enda nye og større utfordringer. Koristene kjenner hverandre godt og vi har skapt en enda større trygghet igjennom hele året, med faste korøvelser hver uke. Det har vært så vakkert å bevitne, har Wigaard tidligere fortalt entusiastisk overfor Newsner.
– Å jobbe med Demenskoret gjør at jeg kjenner på en vanvittig mening med livet mitt, sa Kim.
Kim Wigaards ærlige ord om barndommen
I en episode av «Sommer i P2» på NRK radio åpner Wigaard opp om oppveksten sin og hvordan sang og musikk ble en så stor del av livet hans.
For Wigaard lekte alltid popstjerne som barn, og så opp til stjerner som Mariah Carey, Céline Dion og Whitney Houston. Han elsket glitter og glamour – derfor ble klesskapet til mamma en viktig del av hans barndom.
Likevel erkjenner artisten at han synes det var tryggere å kle seg ut og opptre for familie hjemme enn på skolen. På skolen kunne barna reagere bare han kom i klær med «jentefarge».
I voksen alder skulle sang og musikk fortsette å bli en stor del av livet hans – da i form av drag. Han elsker å være kreativ og skape noe, og nettopp dette får han gjort gjennom drag. Han lager kostymer selv, show og sminke – helt perfekt for han.
Dragnavnet hans er «Puffie».
Saken fortsetter etter bildet.
– Gutter er gutter, og jenter er jenter. Gutter liker det, og jenter liker det. Noe har forundret meg. Det var jo aldri et problem på skolen at Mathilde spilte fotball. Det var bare kult. Men at Kim lekte med barbie og spilte piano var utfordrende. Hvorfor det, spør Wigaard.
Ifølge TV-profilen tror han maskulinitet for mange er noe håndfast, hardt, tydelig og urørlig. Alt skal være på en viss måte. Maskuliniteten skal ikke utfordres, noe han mener kjennes teit.
Dragen utfordrer han
Wigaard mener dragen utfordrer han på en måte hvor han kan lage forskjellige utrykk. Han kan være glam og trash, begge deler er like gøy og kanaliserer følelsene hans.
Nesten som musikken, påpeker han.
Kim Wigaard er forlovet med Marius Hagen (32), og deler åpenhjertig i podkasten om homohat. Sammen holder de mange dragshow sammen, hvor forloveden har dragnavnet «Pamela».
– Jeg har politianmeldt flere tilfeller og har lært at jeg ikke kan ta meg nær av det. Hvordan hadde du følt deg om noen ytrer hat, vold og diskriminering fordi du er heterofil, spør han.
Men han vil ikke la seg hate – han vil kjempe mer for et mangfoldig samfunn. For pride handler ikke bare om sex, konstaterer han: «Det er en menneskerett og elske den man vil».
Selv når turtelduene holder dragshow sammen får de mye kjærlighet, men også mennesker som kritiserer dem. De vil jo bare skape glede, forklarer han.
– Jeg er født skeiv. Født til å være både demenskor-dirigent og dragqueen. Om jeg ikke hadde fått være med selv, og levd et åpent skeivt liv, hadde jeg mest sannsynlig ikke levd lenger. Har jeg noen gang dømt deg for du liker klatring og vinsmaking? Nei. Hvorfor opplever jeg da diskriminering. Jeg tror det handler om uvitenhet, sier han i podkasten.
Saken fortsetter etter bildet.
Demenskoret
Det er ingen tvil om at det norske folk har blitt veldig glad i programmet, men også i kormedlemmene.
Deres historie, åpenhet og inspirerende humør er det bare til å ta av seg hatten for.
Et av kormedlemmene som seerne ble introdusert for i den første sesongen var Ingrid Paulsen.
Den blide og sangglade damen sjarmerte seerne, men hun var ikke med i den andre sesongen av programmet. Etter at mange hadde spurt om hvordan det går, delte koret en oppdatering på Instagram.
«Det er så godt å vite at Ingrid koser seg der hun bor med familien og Elvis. Tusen takk til alle dere som spør hvordan det går med henne. Akkurat i dag går sånn som dette».
Kim Wigaards hjerteskjærende ord om farens demens
I et intervju med Her og Nå i mars åpnet Kim Wigaard opp om støtten fra mamma, og hvor viktig samholdet, kjærligheten og musikken ble for familien da faren ble rammet av demens.
Helt fra de var små spilte pappa Tor gitar til barna.
– Han elsket å spille for oss da vi var små, og pleide å synge når vi skulle legge oss. Musikk har alltid vært et viktig knutepunkt i familien.
Men i voksen alder opplevde mamma Bente og barna at pappa Tor begynte å endre personlighet og adferd. Det skulle vise seg å være frontallappsdemens. Hele familien flyttet hjem i 2015 for å hjelpe mamma med pleien.
– Vi har alltid vært en kjernefamilie som har holdt sammen, men vi ble enda tettere etter situasjonen med pappa. Liza, Mari og jeg ble voksne på kort tid, og mistet en del av starten på voksenlivet ved å være omsorgspersoner. Men det var noe vi gjorde fordi vi var glade i pappa, og ville støtte ham. For han var verdens fineste fyr, et flott menneske. Han tok veldig mange valg vi ikke forsto da han fikk demens, og det var vanskelig før vi fikk en diagnose. Men ut av en ekstremt krevende periode vokste det frem noe veldig fint, som at vi som familie er blitt så sammensveiset, sa Wigaard åpenhjertig til bladet.
Saken fortsetter etter bildet.
De fant fort ut at musikken ble en terapi for Tor, noe som kanskje derav igjen har inspirert til «Demenskoret».
Faren døde dessverre for seks år siden, men engasjementet rundt demenssaken har blitt en viktig hjertesak for Wigaard.
– At jeg fikk denne rollen hadde kanskje ikke skjedd om ikke pappa ble syk. Mye av det jeg gjør i dag er i pappas ånd, som å lede «Demenskoret». Jeg tror han hadde vært stolt, og jeg tror han smiler ned fra himmelen, sa han mens en stolt mamma Bente sa seg enig.
Tusen takk for den viktige jobben du gjør, Kim! Både med Demenskoret og den skeive kampen.
Vi heier på deg!
LES OGSÅ:
