Vera Micaelsen skulle blitt 50 år i 2024 – hennes siste ord før hun døde treffer rett i hjertet

Forfatter og NRK-profilen Vera Micaelsen var bare 43 år gammel da hun døde av livmorhalskreft i 2018.

I år skulle trebarnsmoren ha fylt 50 år.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Vera var for de fleste kjent som en populær NRK-programleder, forfatter og Aftenposten Junior-spaltist.

Da hun gikk bort hadde hun vært syk i fire år. 

Vera etterlot seg tre barn og mannen sin Atle Knudsen.

– Av henne lærte jeg å gjøre noe hyggelig minst én gang om dagen, sa han til Her og Nå og la til at Vera hadde lært ham å bli enda mer bevisst på «å nyte livet» og at det var viktig å leve hver eneste dag til fulle

Så lagde ham dramaserien «Etterglød» hvor han selv er regissør. Der skildrer han hvordan en kreftdiagnose påvirker langt flere enn bare den med sykdommen.

Serien ble fort en av NRKs mest populære serier og vant pris i Cannes.

Innholdet i serien har mange paralleller til Vera, men det er ikke biografisk fortelling. Den er inspirert av alt det hun sto for, har han fortalt.

– Jeg har blitt et bedre menneske etter å ha kjent på alle disse følelsene med Vera. Før var jeg en superhypokonder og redd for å dø. Det er jeg ikke lenger. Jeg har fått en større indre trygghet.

Vera Micaelsens med en siste hilsen

Vera Micaelsen har skrevet barnebøker og har vært et kjent fjes mange små barn har sett opp til. Helt frem til sin død skrev Vera Micaelsen for Aftenposten Junior, en spalte som heter «Spør oss». Dette var noe hun hadde drevet med helt siden den første utgaven av avisen kom på trykk.

Mot slutten av sykdomsperioden holdt nemlig Vera Micaelsen på med en siste hilsen til de barna som så lenge hadde lest og fulgt med på Aftenposten Junior og det Vera hadde jobbet med der.

Dessverre rakk hun ikke fullføre sin siste hilsen helt. Mot slutten gikk det for fort.

Daværende redaktør for Aftenposten Junior, Guri Leyell Skedsmo, uttalte følgende i etterkant av dødsfallet om Veras innsats:

– Hun var veldig opptatt av å holde spalten gående også i tunge perioder med sykdom. Hun hadde et stort hjerte, elsket spalten og leserne elsket den. Uten å gi seg ut for formelt å være en ekspert svarte hun på spørsmål om alt fra forelskelse og bekymring for klima, til krangler med foreldre og lillebrødre. Hun tok alle problemstillinger like alvorlig, var personlig, hun var god på å møte barna der de var i livene sine, og hun kunne fleipe med flauser hun selv hadde begått som forelder.

En siste hilsen til vennene

I tillegg til å jobbe med en siste hilsen til Aftenposten Junior-leserne, hadde hun også forberedt noen ord til vennene sine. De lød som følger:

«Jeg håper at dere i egne liv velger å være rause og tålmodige med hverandre. At dere danser og synger og fyrer i peisen mer enn dere egentlig tør. At dere velger kjærligheten, og elsker hverandre med alle krefter. For livet er kort, men kjærligheten er stor hvis dere lar den ta plass. Tusen takk for alt«

Veras siste ord til barna

Etter dødsfallet, ble også det hun hadde rukket av sin siste hilsen til Aftenposten Junior-leserne publisert:

«Når dere leser dette, er jeg død. Dessverre har jeg levd med kreft i over fire år. Kreften jeg har, er av en type folk vanligvis ikke dør av i Norge, men jeg har vært veldig uheldig. Uansett er jeg takknemlig for livet jeg har levd, og ikke er jeg spesielt redd for å dø heller

Jeg prøver ofte å overbevise sørgende venner om at jeg er oppriktig takknemlig for å ha opplevd å bli alvorlig syk. For det har ikke bare vært fælt. Tvert imot er det en enorm gave å møte så mye varme, så mange klemmer, så mye sterk kjærlighet, og det er ikke alle som får en slik bekreftelse i sitt liv.

Det eneste som kunne toppe det, bortsett fra å bli frisk, selvfølgelig, er at alle dere skjønner hvor stor gave livet er, og at dere snur dere mot de dere har nær og sørger for at de forstår hvor mye de betyr for dere.

Livet er nemlig for kort til å bli sjenert av å si: Jeg elsker deg».

Vera Micaelsens siste ord er så ufattelig hjerteskjærende, rørende og viktige på samme tid. Vi må aldri glemme hennes siste hilsen.

Trykk gjerne på deleknappen slik at vi nå får spredd disse ordene videre – og holder liv i dem.

LES OGSÅ:

Takk for att du abonnerer!
Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen senere.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 

Les mer om...