Leo Ajkic har lenge vært en kjent og kjær TV-profil her til lands. Da 40-åringen var syv år gammel flyktet han og familien fra Mostar i Bosnia på grunn av borgerkrigen i Jugoslavia. Først da han var elleve år kom han til Norge, og har siden blitt en kjent person i Norge.
Gjennombruddet hans kom gjennom NRK-programmer som «Leo & U-landslaget» og «Typen til». Man har også sett han i serier som «Flukt» og «Rus» på NRK.
Dette er en kommentar. Meningene er skribentens egne.
Den karismatiske programlederen er kjent for å lage serier om viktige temaer i samfunnet. For dette har han fått Gullruten to ganger, samt Fritt ords honnørpris.
Leo Ajkics unike tilnærming
Leo Ajkics personlighet fant raskt gjenklang hos det yngre publikummet, noe som banet vei for hans fremtid på TV-skjermen.
De siste årene er det mer tyngre temaer 40-åringen har valgt å gå i dybden på.
Men det er først og fremst Leos unike og autentiske måte å intervjue mennesker med ulik bakgrunn på, som har gjort han til det man nå etterhvert kan kalle en folkekjær skikkelse på tv-skjermen.
Leo har flere ganger vist at han klarer å håndtere både humoristiske og alvorlige temaer, ikke bare ved å utføre tradisjonell gravejournalistikk, men ved å dele engasjerende historier på en respektabel måte uansett hvem det er han snakker med.
Leo gjorde stor suksess med serien «Flukt» i 2016, der fikk han vist frem personlig dybde og samtidig opplyse norske seere om flyktningers utfordringer. Serien var med på å løfte han frem som en respektert programleder og journalist. Han fylte på mange måter det hullet som manglet i tv-verden for nærmere ti år siden.
Leos tilnærming til sine intervjuobjekter er på mange måter det som fenger seerne. Han klarer å kombinere humor med innsiktsfulle og empatiske intervjuer, likevel klarer han å behandle vanskelige temaer han tar opp med både respekt og ro, uansett på hvilket farvann han begir seg ut på.
Derfor har norske programledere mye å lære
Det er, etter min mening, få norske programledere som har samme unike tilnærming på tv-skjermen som det Leo Ajkic klarer å ha med sine intervjuobjekter.
I dokumentarserien «Leo og de farlige» som går på NRK i høst, møter han noen av dem som soner i fengsel på ubestemt tid. Der møter han blant annet noen som tok livet av en skolekompis og en annen som har voldtatt to kvinner.
Der hendelsene er så grusomme at de fleste av oss aldri hadde klart å stå ansikt til ansikt med disse forvaringsdømte menneskene, klarer Leo og NRK likevel å invitere oss inn i et mørkt og vanskelig univers med sin unike tilnærming til det vanskelige temaet. Han lytter til dem og informerer oss, vi sitter igjen med sterke inntrykk – episode etter episode.
Det jeg tror mange kan lære av Leo Ajkic, er hans væremåte rundt menneskene han skal komme innpå. Der mange norske programledere kan komme i veien for selve historien, finnes det ikke et fnugg av noe egosentrisk væremåte foran kamera hos Leo. Han fremstår ekte og genuin, også i møte med de forvaringsdømte som står bak forferdelige hendelser. Han møter menneskene slik de er og prøver ikke å være en bezzerwizzer på noen som helst måte.
Han har en væremåte foran kamera jeg tror mange programledere rett og slett kan lære noe av. Petter Nyquist kan på mange måter sammenlignes, da også han flere ganger har bevist at han klarer å få sine intervjuobjekter til å føle seg komfortable og trygge foran kamera, slik at de klarer å åpne seg opp i samtalen.
Ville lage serier om betente tema i samfunnet
Til tross for at serien har vekket sterke reaksjoner i Norge de siste ukene både på godt og vondt, kan man ikke legge skjul på at Leo får til en meget innbydende og inkluderende atmosfære i det meste han gjør. Det skinner igjennom at hans tidligere erfaringer i livet, har gjort han robust i sine møter med andre mennesker. Tidligere har han også åpnet opp om hvorfor han vil lage serier om betente tema i samfunnet.
Det gjorde han i podkasten «Summa Summarum» i 2021 hvor han snakket om oppveksten i Bosnia, overgangen til å bo i Norge, og hvordan han har tatt med seg erfaringene inn i jobben.
– Da jeg begynte å lage TV, gjorde jeg det for gjengen min. For de som snakker gebrokkent norsk, for hip hop-miljøet og for utlendingen som ellers ikke fikk være på TV, fortalte han den gang.
De sterke reaksjonene
Denne uken ble siste episode sendt på TV, og i den forbindelse spurte vi på vår Facebook-side «Underholdningslivet» om hva dere synes om serien.
Engasjementet var stort med nesten 900 likerklikk og over 250 kommentarer.
Flere er enige om at dette er en bra og viktig serie.
«Synes Leo er en dyktig reporter, tar opp saker på en måte vi vanlige folk forstår. Terningkast 6 fra meg», skriver en.
«En utrolig sterk serie som setter fokus på en gruppe mennesker som dessverre ikke får god nok hjelp i vårt velferdssamfunn. Leo er en en fantastisk programleder, han klarer å tune seg inn på en fin måte i møte med den enkelte. Det er balansekunst. Takk til NRK som har laget denne serien», skriver en annen.
«Leo Ajkic er veldig dyktig programleder i dette følsomme og interessante programmet», kommenterer en tredje.
«Kjempe flink mann, håper de som sitter med makten ser hvor mye må gjøres her og bevilger mer penger til dette.I dag er det alt for dårlig», legger en fjerde til.
Det er med andre ord tydelig at serien har satt i gang tanker hos flere om at vi kan bli bedre på å følge opp forvaringsdømte i samfunnet vårt.
Si gjerne din mening ved å dele denne artikkelen på Facebook.
