Når man ser tilbake på gamle Oscar-bilder, spesielt fra 1970-tallet, er det lett å få nostalgiske frysninger nedover ryggen.
Det er noe nesten hjemsøkende ved disse bildene – de vekker minner om en annen tid, et annet Amerika, da Oscar-utdelingen virkelig føltes verdt å se på. Den gang utstrålte kjendisene våre klasse, glamour, skjønnhet og eleganse.
Det er trist å se så mange utrolige stjerner som ikke lenger er blant oss, og det minner oss om hvor flyktig livet kan være. Før kjente man kanskje hver eneste nominerte, hver eneste film og sang, men i dag sliter man med å henge med.
Noen sa en gang at seremonien i 1975 var «den gang skuespillere og skuespillerinner hadde klasse og ingen politisk agenda», og selv om det kanskje ikke er helt sant, føles det i hvert fall som om vi har mistet noe viktig. Så la oss reise tilbake til den 47. Oscar-utdelingen og fokusere på ett bestemt bilde som har utløst intense samtaler den siste tiden. Hva er det med dette bildet som får folk til å snakke?
«Stygt» og »grotesk»
Det er vanskelig å snakke om Oscar-utdelingen i 1975 uten å nevne Dustin Hoffman. Den legendariske skuespilleren, som nå er 87 år gammel, dominerte i hvert fall praten før showet – men kanskje ikke på den måten mange kanskje hadde forventet.
Hoffman var nominert for sin fengslende prestasjon i Lenny, en biografisk film om komikeren Lenny Bruce, men var ikke akkurat begeistret for å delta på seremonien. Han var kjent for sin åpenhjertige kritikk av Akademiet, og han kalte arrangementet prangende og pinlig, og gikk til og med så langt som å kalle det «stygt» og «grotesk», og sammenlignet det med en skjønnhetskonkurranse.
Dette fikk programleder Bob Hope til å spøke: «Hvis Dustin Hoffman vinner i kveld, kommer han til å få en venn til å hente den for seg – George C. Scott», med referanse til Scotts egen nektelse av å ta imot sin Oscar i 1971.
Selv om Hoffman ikke tok med seg prisen for beste mannlige skuespiller hjem den kvelden, hindret ikke det Frank Sinatra, en av kveldens verter, i å komme med et stikk til ham. Sinatra, som er kjent for sin karisma, kom med en umotivert spydighet som falt i smak blant publikum.
Sinatra slurvet med replikkene
Sinatra hadde visstnok en utfordrende kveld på den 47. Oscar-utdelingen.
Anmeldelsene fra 1975 var ikke særlig hyggelige. Den anerkjente filmkritikeren Roger Ebert fra Chicago Sun-Times rapporterte at publikum til og med buet av Sinatra under showet.
Han virket lett beruset og slurvet med replikkene sine, og kom med «flere spissformulerte, smakløse referanser til sine italiensk-amerikanske landsmenn».
«Det var et pinlig skue», skrev Ebert. Men mer kontroversielle ting skulle utspille seg den kvelden.
Talen som gjorde Bob Hope rasende
Apropos at prisutdelingene angivelig var mindre politiske før i tiden, finnes det en historie fra Oscar-utdelingen i 1975 som motsier den ideen. I april det året var Vietnamkrigen i ferd med å ta slutt, og det var noe som kunne merkes gjennom hele kvelden.
Da dokumentarfilmskaperen Bert Schneider gikk opp på scenen for å ta imot prisen for beste dokumentarfilm for Hearts & Minds, kunne han ikke unngå å trekke frem Vietnam i søkelyset. Han bemerket: «Det er ironisk at vi er her like før Vietnam er i ferd med å bli frigjort.» Dette var ikke spesielt overraskende, ettersom hans kritiske dokumentarfilm var sentrert rundt Vietnamkrigen.
Det hele eskalerte imidlertid da Schneider leste opp et telegram med «Vennskapshilsener til hele det amerikanske folk» fra Vietcongs ambassadør Dinh Ba Thi.
Telegrammet takket antikrigsbevegelsen «for alt de har gjort på vegne av freden», og det ble for mye for Oscar-programlederen Bob Hope, som lenge hadde vært en hauk i Vietnamkrigen.
Fyrte tilbake
En time senere skrev Hope et telegram som Frank Sinatra leste opp for det splittede publikummet: «Akademiet sier: «Vi er ikke ansvarlige for noen politiske referanser i programmet, og vi beklager at de måtte finne sted i kveld».»
Denne talen gjorde både Shirley MacLaine, en av programlederne, og skuespilleren Warren Beatty rasende. Beatty svarte sarkastisk: «Takk, Frank, din gamle republikaner.» MacLaine la til sin egen skarpe kommentar og sa: «Du sa at du snakket på vegne av akademiet. Vel, jeg er medlem av akademiet, og du spurte ikke meg!»
I ettertid var det flere som mente at Bert Schneiders kommentarer var relativt milde.
De som kjente ham, bemerket at uttalelsene hans under Oscar-utdelingen i 1975 var overraskende tilbakeholdne – spesielt med tanke på hvor frittalende han til tider kunne være om Vietnamkrigen.
Kollektiv skyldfølelse i showbusiness
Ingrid Bergman trenger knapt noen introduksjon, og under Oscar-utdelingen i 1975 ble den legendariske svenske skuespilleren hedret med en Oscar for beste kvinnelige birolle for sin rolle som Greta Ohlsson i Mordet i Orientekspressen.
I en alder av 59 år mottok hun stående applaus fra det beundrende publikummet – men følelsene hennes var blandede.
Bergman ble presentert av Katharine Ross og Peter Falk, og holdt en ydmyk og unnskyldende takketale, der hun bemerket at skuespillerinnen Valentina Cortese fortjente prisen mer enn henne selv.
Bergman mente at hun vant Oscar-prisen delvis på grunn av Hollywoods dårlige samvittighet for å ha vendt henne ryggen i 1949, etter hennes skandaløse affære med regissøren Roberto Rossellini.
Et slående øyeblikk
Oscar-utdelingen i Dorothy Chandler Pavilion i Los Angeles, California, i 1975 var virkelig en av de største i historien.
Den hadde alt – eleganse, ikoniske stjerner, politiske intriger og uforglemmelige filmer som Gudfaren del II, som feide over kvelden. Når man ser tilbake, føles det som toppen av Hollywoods gylne æra, da kjendisene bar på en sjarm og ynde som virker sjelden i dag.
Det er derfor ikke overraskende at gallaen fortsatt er omstridt. Spesielt ett bilde har vakt oppsikt – selv om det har gått nesten 50 år.
Bildet, som viser to av Hollywoods mest ikoniske skikkelser, Jon Voight og Raquel Welch, fortsetter å vekke oppsikt fordi det på en perfekt måte innkapsler den tidens eleganse og tiltrekningskraft. Bildet har imidlertid også utløst en del kritikk.
«Jon ser ut som et kryp»
Denne glamorøse kvelden var Jon Voight kledd til det ytterste i en klassisk svart smoking, ved siden av den blendende Raquel Welch, som skimret i en mørkrosa kjole som trosset tyngdekraften.
Sammen inntok de scenen som prisutdelere for beste filmfotografi. Selv om ingen av de legendariske skuespillerne var nominert denne kvelden, gjorde de et slående inntrykk på den røde løperen.
Bildet fra denne hendelsen har siden gått viralt på sosiale medier.
Mens de fleste elsker dette ikoniske bildet, har noen kommentatorer hevet øyenbrynene og hevdet at Voights grep om Raquel Welch ser upassende ut. «Jon ser ut som et kryp. Raquel ser ikke komfortabel ut.»
Sterke reaksjoner
Med mindre de var et par – det er vel creepy,» bemerket en kvinne. En annen la til: «Det ser ut som om han tar på henne uten hennes samtykke 🥺.»
Det er imidlertid mange som forsvarte bildet og Voight:
«Jeg var en ung kvinne på den tiden, og at en mann holdt rundt meg på denne måten på et arrangement eller et annet sted, skjedde ofte og var helt greit. Det kunne føles veldig godt, men selvfølgelig var noen menn hyggeligere enn andre – noen sleipe – men det var ikke så farlig. Noen av de opprørte følelsene her får meg bare til å le. Opp med humøret, folkens!», skrev en av kommentatorene.
En annen meldte seg på banen: «Alle er så kritiske. Hvis du ikke var der på den tiden, har du ingen mening. Hvis du var der da, vet du at det er null galt med dette bildet! Gezz, folk….»
Hva synes du om det? Er dette øyeblikksbildet et sjarmerende glimt inn i fortiden, eller avslører det ubehagelige sannheter om kjønnsdynamikken i Hollywood? La oss holde samtalen i gang – og del denne artikkelen på Facebook!