Å miste et barn er noe av det verste en forelder kan oppleve. Og noe som kommer til å følge dem resten av livet. Det spiller ingen rolle hva som er årsaken til dødsfallet, tomrommet er uansett der hvert sekund.
Noe som kanskje gjør det enda verre er om et barn går bort som følge av en ulykke som kunne vært mulig å unngå.
Selv om det ikke er noens feil, så kan skyldfølelsen og skammen sitte lenge. Og tanker om at det hadde vært mulig å avverge, eller hva man kunne gjort annerledes, snurrer i hodet hver natt.
Noen som vet inderlig godt hvordan det føles å miste et barn, er Bode og Morgan Miller.
Da deres datter, Emmy, bare var 19 måneder gammel, ramlet hun ned i et basseng og druknet i en tragisk ulykke.
Bode og Morgan var helt knust, og visste ikke hvordan de skulle klare å gå videre. Livet uten Emmy var ikke verdt å leve.
Men da smerten var på sitt verste, gjorde Emmys engel et besøk av beste sort.
Like før datterens bortgang hadde Bode og Morgan fått vite at de ventet en liten gutt.
Til tross for at graviditeten gledet, så kjentes det så utrolig tungt å sette et nytt barn til verden, like etter at de hadde mistet en datter. Da hadde de ingen anelse om at Emmy overvåket sin lillebror hele tiden.
På den første ultralyden etter Emmys bortgang innså Body og Morgan eksakt hvor mye Emmy brydde seg om sin ufødte lillebror.
Og beviset ble fanget på bilde. Begge foreldrene var veldig preget etter at de hadde sett bildet fra ultralyden.
Etterpå valgte Morgan å dele bildet på Instagram, slik at flere fikk se det lille ansiktet som viste deres ufødte sønn.
Dette skrev hun:
«Da vi gikk fra sykehuset uten vår Emmy, kjente vi bare fortvilelse og usikkerhet. Beskjeden fra sykehuspersonale da vi dro, bare timer etter at vi mistet Emmy, var å sjekke hvordan barnet i magen hadde det.
Så, bare fem dager etter at vi mistet henne, lot jeg motvillig en ultralydtekniker komme for å se hvordan barnet i magen vokste. Å se en fremtid uten min datter kjentes som om noen satt en dolk i hjertet mitt. Hvordan kunne livet forandres så raskt?
Under forrige ultralyd lå Emmy i armene mine, og lurte på hva det var hun så på skjermen. Og nå finnes hun ikke mer…»
«Denne gangen ba jeg teknikeren være rask. Hun spurte om jeg ville ha 3D-bilde, men jeg sa «Nei». Hun førte raskt staven over magen min for å se alle deler. Da hun kikket på babyen i profil sa hun: «Jeg vet at du ikke vil ha noe 3D-bilde, men dette er en perfekt vinkel, og jeg føler jeg må ta et. Jeg er rask.»
Så en engel
«Da skjermen byttet om til 3D så jeg min søte babys ansikt. Han var så lik mine andre barn. Akkurat som Bode med den store nesen og de fyldige leppene.
Men så fort jeg så mitt blivende barn flyttet fokuset mitt til engelen som lå til høyre for ansiktet hans, som holder armene rundt nakken hans.
Nesten som om hun sa, «Det er greit. Jeg er her, det kommer til å gå bra. Jeg elsker deg»
Jeg holder fast ved dette bildet, som et tydelig tegn på at min sønn kjenner søsteren sin. At vår elskede jente Emmy fortsatt er med oss.
Og nå som vår sønn er her, er det han som holder henne.»
Ingenting kommer noensinne til å få Emmy tilbake eller fylle hullet i Morgan og Bodes hjerter. Men på et vis ble bildet et tegn som gjorde at Emmy fortsatt er med dem. Og hun våker over familien sin fra himmelen.
Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å miste et barn. Tomrommet og følelsen av meningsløshet må være overdøvende. Uansett om man tror på engler eller ikke, så tror jeg alle ville grepet fast i et tegn på at noen som har gått bort har det bra.
Del artikkelen med vennene dine på Facebook så flere får se det fantastiske bildet.
