Tidløs ballade fra 1955 spilles inn i kirkekjeller

Hvis du noen gang har tatt en spasertur nedover minnefeltet til doo-wopens gullalder, har du sannsynligvis støtt på Five Satins og deres ikoniske ballade «In the Still of the Night».

Denne sjelfulle melodien – som ble spilt inn i kjelleren i en kirke i 1956 – er synonymt med sjangeren og har gitt gjenklang gjennom flere tiår som et kjennetegn på kjærlighet, nostalgi og tidløs musikk.

I 1956 var den 19 år gamle Fred Parris på vakttjeneste i Philadelphia, USA, i den amerikanske hæren, forelsket i sin kjære Marla, som var i Connecticut og bodde hos sin forlovedes foreldre.

Den unge soldaten – i dag kjent som den visjonære lederen av Five Satins – hadde nettopp tilbrakt en helg med «drømmejenta» og kunne ikke riste henne av seg.

«Det var andre netter vi tilbrakte sammen», sa den avdøde sangeren til Smithsonian Magazine i 2004. «Men det finnes bare én første gang.»

«Da jeg ankom leiren, gikk jeg rett til oppholdsrommet. Der var det et piano, og jeg begynte å spille akkorden i hodet og ordene i hjertet. Før jeg visste ordet av det, var det på tide å gå på vakt. Det var en kald, svart natt, og stjernene funklet. Settingen var veldig apropos for følelsene mine», la Parris til, som døde i 2022, 85 år gammel, til.

Parris kombinerte de rå følelsene med trollbindende melodier, og skrev den legendariske doo-wop-sangen «In the Still of the Night».

«Sangen var velsignet»

De hypnotiske harmoniene i den tidløse låten ble til akustisk magi etter at den ble spilt inn i 1956 av Five Satins «på et par båndopptakere» i den iskalde kjelleren i St. Bernadette’s Church i New Haven, Connecticut.

«Fordi vi gjorde den i kirken», sa Parris i et intervju med radioprogrammet ‘Doo Wop Revival’ i Florida i 2013, »tror jeg sangen ble velsignet. Og det ble jeg også … den varte lenge, lenge.»

Dessverre varte sangen lenger enn Parris» forhold til Marla.

«Hun dro til California for å besøke moren sin … Hun kom aldri tilbake», sa han.

Tidløs

Selv om «In the Still of the Night» klatret på hitlistene og nådde topp 24 på Billboard Hot 100, var det ikke rangeringene på listene som gjorde at den virkelig holdt seg – det var hvordan den fant gjenklang hos lytterne. Sangen ble en fast del av skoledanser, romantiske kvelder og senere spillelister med oldies. Den innkapslet perfekt den drømmende, inderlige stemningen i 1950-tallets ungdomskultur.

Selv om den til å begynne med bare var en beskjeden hit, skapte sangens karakteristiske åpning, «Shoo-doo-shoo-be-doo», sammen med den gripende melodien og den silkemyke vokalen, grunnlaget for en låt som skulle komme til å overgå generasjoner.

I årenes løp har «In the Still of the Night» blitt coveret av en rekke artister, deriblant The Beach Boys, Debbie Gibson og Boyz II Men, de to sistnevnte som introduserte sangen for en ny generasjon.

Den melodiske magien ble også udødeliggjort etter at sangen gjorde minneverdige opptredener i filmer som Dirty Dancing og The Irishman, noe som ytterligere befestet dens plass i populærkulturen.

«In the Still of the Night» er mer enn bare en sang – den er en følelse, et øyeblikk og et minne. De rike harmoniene, den inderlige teksten og det tidløse kjærlighetsbudskapet gjør den til en klassiker. Den står som et lysende eksempel på doo-wopens evne til å forene enkelhet med emosjonell dybde og skape et mesterverk som overgår tiden.

For de som ennå ikke har opplevd den, er det å lytte til «In the Still of the Night» som å tre inn i et vakkert bevart stykke historie, der musikken taler direkte til sjelen.

Del gjerne minnene du har fra denne sangen med oss, og del denne historien med vennene dine slik at vi kan høre fra dem!

LES OGSÅ:

 

Les mer om...