Leger oppfordrer foreldre til å ta vare på babyens tenner, som kan være en livreddende skatt hvis barnet utvikler en potensielt dødelig sykdom når det vokser opp.
I 2016 fikk 7 år gamle Jenson Wright diagnosen leukemi, som ødela 65 % av den lille kroppen hans.
Dette var hans andre kreftdiagnose – da Jenson bare var fire år gammel, hadde han hatt lymfom og leukemi – og siden to runder med cellegiftbehandling hadde slått feil, var foreldrene i ferd med å miste håpet om at gutten deres skulle overleve.
Ifølge et gammelt Facebook-innlegg som moren Carolyn delte, var kreften i ferd med å ødelegge kroppen hans «som en skogbrann, så raskt at vi fryktet at utfallet ville bli alle foreldres mareritt».
Men så skjedde det et mirakel.
«En mor i Texas ga Jenson en fremtid i gave den dagen barnet hennes ble født, ved å donere navlestrengen sin. En uselvisk handling fra en forelder til en annen», skriver Carolyn om den stamcellerike navlestrengen som ble lagret av den andre moren for fremtidige medisinske formål.
Blod fra navlestrengen
Stamceller beskrives av Mayo Clinic som spesielle celler som «fornyer seg selv». Disse friske cellene kan også bli til «andre celler som gjør forskjellige ting i en prosess som kalles differensiering». For å gjøre det enda tydeligere: Stamceller kan bli til «hjerneceller, hjertemuskelceller, benceller eller andre celletyper».
Bare fem dager etter den banebrytende operasjonen begynte de friske, nye cellene fra navlestrengsblodet å drepe sykdommen i Jenson.
«Det som ikke lenger var nødvendig for ett barn, ga liv til et annet», skriver Carolyn om stamcelletransplantasjonen.
I 2019 delte Carolyn et nytt innlegg på sosiale medier, der hun forklarte at legene hadde sagt at «Jenson er kurert for kreft», og at han offisielt var «tatt av klinikkens liste uten behov for ytterligere oppfølging».
Jenson er nå en frisk 16-åring som går på videregående skole.
Biologisk forsikrings-policy
Nå ser forskerne på hvordan en enkel melketann en dag kan redde liv.
Det er ideen bak stamcellebank for tannpulpastamceller – et alternativ som lover foreldre en biologisk forsikring mot fremtidige sykdommer.
Ifølge en rapport publisert i National Library of Medicine er «stamceller fra humane eksfolierte melketenner (SHED) de beste kandidatene for personlig cellebankvirksomhet», og «de kan utvinnes på en mindre invasiv måte i den naturlige prosessen».
Og viktigst av alt: Fordi det er donorens egne celler, er det ingen risiko for avstøtning hvis de trengs for å behandle sykdom eller reparere skader.
I stedet for å kaste barnets tapte tann, kan foreldrene sende den til en stamcellebank der den blir bevart for mulig fremtidig medisinsk bruk.
Dyrking av nye celler
Stamceller er kroppens råmateriale – celler som kan utvikle seg til mange forskjellige celletyper.
I melketenner finnes det en bestemt type stamceller i tannpulpa, såkalte mesenkymale stamceller (MSC). Disse cellene har potensial til å regenerere skadet vev, danne nye celler og til og med reparere organer.
I motsetning til embryonale stamceller, som er kontroversielle på grunn av sin opprinnelse, eller benmargsstamceller, som krever invasive prosedyrer, samles dentale stamceller inn på en ikke-invasiv måte. Prosessen innebærer lagring av tannen under kontrollerte forhold, slik at stamcellene forblir levedyktige for fremtidig bruk.
Verdt investeringen?
Det høres ut som en banebrytende mulighet, men det er en hake: Forskningen er ikke helt i mål ennå. Selv om forskningen på stamceller fra tannpulpastamceller (DPSC) er lovende, er det fortsatt et stykke igjen til virkelige behandlingsformer.
Er det verdt investeringen, med tanke på usikkerheten? Private stamcellebanker tar gebyrer for innsamling og langtidslagring, noe som kan summere seg opp i løpet av årene. For noen familier kan det være en trygghet å vite at de har tatt et forebyggende skritt for å sikre barnets fremtidige helse, selv om sjansen for at de noen gang får bruk for stamcellene er liten.
På den annen side gir offentlige stamcellebanker – i likhet med navlestrengsblod – mer umiddelbare medisinske fordeler og brukes allerede til behandlinger. Foreldre synes kanskje det er mer praktisk å investere i etablerte medisinske alternativer enn i eksperimentelle muligheter.
Hva tenker du om de revolusjonerende funnene? Ville du være villig til å betale for å ha denne typen helseforsikring for barnet ditt, eller til og med deg selv? Fortell oss hva du tenker, og del gjerne denne historien slik at vi kan høre fra dem!
