Ett lite klesplagg. Det var alt som skulle til for å utløse raseri, forbud og til og med arrestasjoner over hele verden.
I den flere tiår lange dragkampen mellom sømmelighet og frihet ble bikinien både skurk og seierherre. Paver kalte den syndig. Regjeringer forbød den.
Men kvinnene fortsatte å bruke dem – og hver gang de viste seg frem, skrev de om reglene.
Skreddere på strendene
På begynnelsen av 1900-tallet var badedraktene langt fra de elegante og stilige designene vi kjenner i dag. Den gang var de klumpete helkroppsplagg laget av ull. De var designet for å holde svømmerne tildekket og beskyttet mot solen. Det handlet ikke om mote – det handlet om sømmelighet.
Ifølge Kathleen Morgan Drowne og Patrick Huber i deres bok om 1920-tallets populærkultur hyret steder som Clarendon Beach i Chicago til og med inn skreddere for å justere badedrakter som ble ansett som for avslørende.
Lignende regler dukket opp over hele landet. På Coney Island i USA ble det for eksempel forbudt å bruke badesokker i 1915 hvis de avslørte knærne. I Washington DC var strandpolitiet kjent for å håndheve disse reglene med målebånd i hånden.
Arrestert for en one-piece?
På begynnelsen av 1900-tallet handlet alt om å dekke seg til. Både menn og kvinner var forventet å gå i dresser som gikk fra halsen til kneet – uten unntak. Hva om litt hud ble eksponert? Det ble ansett som en skandale.
Men en endring var på vei. I 1907 ble den australske svømmeren Annette Kellerman en av de første til å utfordre disse normene. Det skjedde da hun brukte en heldekkende drakt som avslørte armer, ben og hals i stedet for de den gang aksepterte buksedressene.
Kellerman fikk tilnavnet «den australske havfruen» på grunn av sine bemerkelsesverdige svømmeferdigheter, og brukte store deler av livet sitt på å utfordre samfunnets normer og omdefinere idealer.
Ifølge Kellerman selv ble hun arrestert av politiet fordi hun hadde på seg «uanstendig» bekledning. Det finnes imidlertid ingen offisielle rapporter som bekrefter dette. Likevel skapte det skandale på den tiden at en kvinne svømte på den måten. Hendelsen skapte overskrifter og utløste en bevegelse.
Kellermans vågale valg av badetøy fanget publikums oppmerksomhet, og snart ble hennes badedrakter en populær trend.
Etterspørselen vokste så mye at hun til slutt lanserte sin egen badetøykolleksjon. «Annette Kellermans», som de ble kalt, markerte det første skrittet mot utviklingen av moderne badetøy for kvinner.
Det brølende 20-tallet: En ny motebølge
På 1920-tallet begynte flapper-stilen å gjøre seg gjeldende, ikke bare i kveldsklær, men også på stranden.
Det hele startet med at en gruppe rebeller fra California gjorde opprør mot tradisjonen. De ble kjent som «skjørtejentene». Seres» revolusjonerende mål var enkelt: badedrakter som kvinner faktisk kunne svømme i.
Så badetøyet begynte å endre seg og ble mer praktisk og figursydd. «Skjørtene skal henges» symboliserte et nasjonalt skifte som handlet om mer enn bare mote – det handlet om funksjonalitet og bevegelsesfrihet.
Selv om kvinnene fortsatt var beskjedne etter dagens standard, viste de langsomt mer hud med badedrakter som var designet for bevegelsesfrihet. Men den virkelige revolusjonen var ennå ikke kommet.
Bikinien: Et skandaløst skritt fremover
Så kom 1946, og med det ble bikinien født. Den todelte badedrakten var oppfunnet av den franske ingeniøren Louis Réard, og den blottet navlen og viste mer hud enn noen syntes var passende i offentligheten.
Bare noen dager før bikinien ble introdusert i 1946, gjennomførte USA sin første atomprøvesprengning i fredstid på Bikini-atollen, noe som vakte oppsikt verden over.
Selv om designeren Louis Réard aldri forklarte hvorfor han kalte badedrakten «bikini», mener mange at det var en hentydning til den eksplosive effekten han håpet den ville ha – både kommersielt og kulturelt – på samme måte som selve bomben. Andre mener at navnet henspilte på Stillehavets eksotiske tiltrekningskraft eller sammenlignet sjokket fra en avslørende badedrakt med kraften fra en atomeksplosjon.
Reaksjonen i USA lot ikke vente på seg: Mange strender forbød bikinien. Faktisk ble den ansett som direkte rebelsk. I Europa var det ikke mye enklere: I 1949 forbød Frankrike bikinier på strendene, og i Tyskland var de forbudt i offentlige svømmehaller helt frem til 1970-tallet. Samtidig slo enkelte kommunistgrupper hardt ned på bikinien som et tegn på kapitalistisk dekadanse og moralsk korrupsjon.
Pave Pius XII erklærte bikinien for syndig. Flere land – blant dem Belgia, Italia, Portugal og Spania – innførte landsomfattende forbud mot badedrakten.
I en kjent episode fra 1952 ble den australske modellen Ann Ferguson bedt om å forlate stranden i Surfers Paradise fordi Paula Stafford-bikinien hennes ble ansett som for avslørende.
Sannheten om det berømte bildet
Ett bilde har kommet til å symbolisere hele debatten om hvorvidt bikinier hører hjemme på offentlige strender – eller ikke. Og det kommer fra Italia.
Det svart-hvite bildet, som har gått viralt de siste årene, viser en mann i hvit uniform som står ved siden av en ung kvinne i bikini på en strand. På sosiale medier hevdes det ofte at øyeblikket ble fanget i Rimini i Italia i 1957. Den mest delte versjonen av historien sier at mannen er en politibetjent som skriver ut en bot til kvinnen bare fordi hun har på seg bikini.
Et Reddit-innlegg fra 2023 med bildet fikk over 31 000 upvotes og 1400 kommentarer. Bildeteksten lød:
– En politibetjent utsteder en bot til en kvinne for å ha på seg bikini i 1957.
Men var det ekte?
Selve bildet er autentisk – det er ingen tegn på digital manipulasjon – men historien bak forblir et mysterium. Det finnes ingen håndfaste bevis for at kvinnen ble bøtelagt for badedrakten sin. Noen mistenker at det kan ha vært en iscenesatt scene med modeller eller skuespillere, mens andre mener at betjenten kan ha bøtelagt henne av en helt annen grunn.
Bildet traff likevel en nerve
I en e-post bekreftet Gianluca Braschi, direktør for statsarkivet i Rimini, overfor Snopes at Italia hadde en badetøylov på den tiden, selv om historien bak bildet fortsatt er uklar.
Som Braschi forklarte, forbød en lov fra 1932 «bading i offentligheten i helt naken tilstand og med uanstendig badetøy». Loven var teknisk sett i kraft frem til 2000, men håndhevelsen var inkonsekvent.
Så selv om vi kanskje aldri får vite hele historien bak dette virale øyeblikket, gjenspeiler det en veldig reell spenning fra en tid da bikinier ikke bare fikk hoder til å snu seg … de kunne også få deg i trøbbel.
Hollywoods innflytelse
Det var først på 1960-tallet at bikinien virkelig ble populær. Kulturelle endringer åpnet døren for mer vågale badetøystiler.
Men selv da var folkemeningen delt. I mer konservative kretser var det motstand mot den lille todelen.
Et eksempel er United States Motion Picture Production Code – bedre kjent som Hays Code – som ble håndhevet fra 1934. Den tillot todelte dresser i filmer, men forbød strengt tatt enhver visning av navlen. For å øke presset oppfordret National Legion of Decency, en romersk-katolsk vaktbikkjegruppe, Hollywood og internasjonale filmskapere til å holde bikinier helt borte fra det store lerretet.
Hollywood-stjerner som Marilyn Monroe, Ursula Andress og Brigitte Bardot bidro til å omdefinere standarder for skjønnhet og kroppslig selvtillit. Disse ikonene brukte ikke bare badedrakter – de ble synonyme med dem.
Jenta i bikini
Ingen gjorde kanskje mer for å gjøre bikinien til en verdensstjerne enn den franskfødte skuespillerinnen Brigitte Bardot.
Det var ikke bare det faktum at hun gikk i bikini, det var måten hun eide den på. I sin gjennombruddsrolle i «The Girl in the Bikini» brukte Bardot ikke bare badedrakten, hun gjorde den til et kulturelt statement. Hennes figur, klemt inn i en stroppeløs, diamantformet bikinioverdel som så ut som om den kunne gi etter når som helst, var filmens midtpunkt.
Med langt, rufsete hår og en bekymringsløs tilstedeværelse spilte Bardot ikke bare skuespill – hun omskrev reglene for hvordan kvinner kunne bli sett på skjermen.
Filmen sørget for å vise henne i harmoni med havet og solen, men la oss være ærlige: Det var kroppen hennes kameraet elsket. Filmen rammet henne inn i klassisk pin-up-stil, men Bardot var ikke bare øyegodteri, hun ble den første skuespilleren som sentrerte en bikini i en hovedrolle og ga den en fortellende historie.
Ble et ikon
Hun var ikke den første kvinnen som gikk i bikini, men Bardot var den første som gjorde bikinien ikonisk gjennom historiefortelling, og filmens gjennomslagskraft i USA gjorde henne umiddelbart internasjonalt berømt.
Ursula Andress» hvite bikini fra «Dr. No» (1962) ble et ikon fordi den kombinerte sexappeal, styrke og filmatisk effekt på en måte som publikum aldri hadde sett før.
Andress steg opp av havet med en kniv på hoften, og var ikke bare et syn for øyet – hun var sterk, selvsikker og uforglemmelig. Øyeblikket definerte henne som den ultimate Bond-jente, og sementerte bikinien som et symbol på dristig femininitet i popkulturen.
På 1970-tallet var bikinien overalt. Badedraktene ble enda mer avslørende, og stringbikinier og tangatruser gjorde sitt inntog. Også menns badebukser krympet i takt med at det tidlige 1900-tallets «bluferdighet» ble en saga blott.
Badedrakter i dag: Kroppspositivitet og mangfold
I det 21. århundre handler ikke badetøy lenger bare om å tilpasse seg samfunnets normer. Badetøymarkedet har eksplodert i en verden av valgmuligheter.
Det finnes noe for enhver smak, fra beskjedne one-pieces til stringbikinier og dristige stringtanga. Dessuten har samtalen om kroppstyper utviklet seg betydelig. I dag handler alt om komfort, selvtillit og kroppspositivitet, og mennesker i alle fasonger, størrelser og bakgrunner kan uttrykke seg fritt på stranden eller ved bassenget.
Tiden med regler for «anstendig» badetøy er forbi. Nå handler alt om personlige valg og selvuttrykk. Enten det dreier seg om en heldekkende badedrakt eller den mest avslørende bikinien, gjenspeiler USAs endrede syn på bluferdighet et mye mer inkluderende og aksepterende samfunn.
Det som startet som en kamp for beskjedenhet, har utviklet seg til en feiring av mangfold, individualitet og frihet. Så neste gang du drar til stranden, husk det: Det handler ikke bare om badedrakten – det handler om den reisen i selvuttrykk den representerer.
LES MER:
- Bildet av henne i bikini på stranden blir delt av tusenvis, og når kameraet zoomer ut, forstår vi hvorfor
- 19-åringen poserer på stranden – nå hylles hun over hele verden for de modige bikinibildene
