Hver dag kommer det en golden retriever hjem til kvinnen. Den hilser på henne og følger rolig etter innover i gangen. Der legger den seg til rette og sovner. Noen timer senere går den sakte hjemover igjen.
Men hvor? Det fikk kvinnen svar på da hun fant en lapp på hudens halsbånd.
Denne historien har blitt spredt over nett den siste måneden. Vi vet ikke om den er sann, men deler den med dere fordi det er en så skjønn historie.
Det var ute på gårdsplassen at kvinnen møtte den mystiske hunden for første gang. Hun var opptatt med å rake løv da huden kom gående – rolig, stille og forsiktig. Det var en fin hund som tydeligvis ble stelt godt med, og kvinnen så derfor med én gang at det ikke var en løshund som søkte et hjem. Denne hunden søkte noe helt annet.
Hunden fulgte etter kvinnen da hun gikk mot døren, og den ville være med inn. Hun tvilte ikke ett sekund og åpnet døren for den vakre huden. Man skulle kanskje tro at huden ville ha kos og oppmerksomhet, men tvert om – den la seg ned for å sove. Etter noen timer våknet den og gikk hjemover igjen.
Det fine, om enn søvnige, møtet forsatte daglig i flere uker. Kvinnen ble selvsagt veldig nysgjerrig på hvorfor hunden kom på besøk og hun lurte på hvem eieren var. Hunden var jo så velstelt, og kom bare til henne for å sove.
Hun bestemte seg derfor for å skrive et brev til eieren som hun festet til hundens halsbånd.
«Hei! Jeg vil gjerne vite hvem eieren til denne fantastiske hunden er. Jeg lurer på om du vet at den kommer til meg hver dag for å sove?»
Dagen etter kom hunden tilbake for å ta seg nok en lur, men denne gangen hadde hunden en lapp i halsbåndet – et svar på lappen kvinnen hadde sendt med dagen før.
«Heisann! Jeg tenkte meg at han gikk avgårde for å ta seg en liten lur. Vi er nemlig en familie med seks barn og to av dem er under to år. Er det greit om han fortsetter å komme til deg for å ta igjen litt søvn?»
Disse ordene fikk kvinnen til å smile. Selvsagt skulle hun fortsette å ta imot huden med åpne armer – de hadde jo allerede blitt gode venner, og hun forstod at det kunne være krevende å leve sammen med en stor familie.
