Å få tvillinger eller trillinger er alltid spesielt.
Men å få femlinger kan nok ingen forestille seg før man har vært med på det selv.
Disse uvanlige graviditetene er likevel ikke risikofrie, spesielt for moren.
Så da fem små barn ble født på landsbygda i Canada for 83 år siden, forventet ingen at de skulle overleve.
Men fra det øyeblikket jentene kom til verden skulle femlingene Dionne skrive seg inn i historiebøkene for alltid.
Den 28. mai 1934 ble femlingene Yvonne, Annette, Cecile, Emilie og Marie født i Ontario, Canada.
Legen som tok i mot jentene heter Allan Roy Dafoe og fikk hjelp av to jordmødre.
Søstrene fødtes bokstavelig talt i skjul i landsbyen – rennende vann var ikke tilgjengelig og strømforsyning var noe man bare kunne drømme om.
Legen hadde ikke akkurat regnet med at det skulle fødes så mange barn denne dagen, i tillegg hadde aldri alle femlingene overlevd en slik fødsel.
Jentene er så vidt man vet de eneste identiske, kvinnelige femlingene som har blitt født hittil og alle veide mindre enn 1000 gram.
De er også de eneste kjente identiske femlingene (utviklet fra samme) som har levd til voksen alder.
Jentenes foreldre, Elizire Legros og Oliva Dionne, var et fattig par som levde som bønder.
Men etter fødselen ble hele familien verdensberømt.
Ettersom foreldrene slet hardt økonomisk, bestemte de seg for å stille ut døtrene sine på verdensutstillingen i Chicago.
Myndighetene likte ikke dette og tok en veldig kontroversiell og ødeleggende beslutning – i 1935 ble jentene tvangsflyttet.
Til slutt var det legen som tok i mot barna, Allan Roy Dafoe, som ble oppnevnt som foresatt for femlingene. Foreldrene hadde blitt erklært uegnede til å ta vare på barna, men dette var tydeligvis bare for de fem jentene. Deres fem andre barn fikk de beholde.
Utnyttelsen av barna fortsatte, nå med statens støtte.
Som svar på allmennhetens enorme interesse ble et spesielt hjem for barna, der nysgjerrige besøkende kunne se på dem.
Dette var allment akseptert på den tiden, men myndighetene fikk siden mye kritikk for dette.
Det ble blant annet solgt souvenirer og andre gjenstander fra området der femlingene bodde.
En industri vokste opp rundt Dionne-femlingene. Foreldrene drev sakte ut av deres liv.
Legen Allan Roy Defoe gjorde reklame for maissirup og Quaker Oats sammen med femlingene. Han ble både kjent og rik gjennom markedsføringen av barna.
De ble ble siden plassert på et statlig eid museum, men ”Quintland” var i praksis en fornøyelsespark der jentene ble vist frem til offentligheten.
To til tre ganger per dag kunne de rundt 6000 besøkende se jentene paradere bak den andre siden av en glassvegg.
Dette genererte milliarder av kroner til den canadiske staten, i en tid der den store depresjonen rystet store deler av verden.
Fornøyelsesparken var på denne tiden den største turistattraksjonen i Ontario. Det sier noe om hvor stor interessen var for Yvonne, Annette, Cecile, Emilie og Marie.
Jentene var med i Hollywood-filmer og pleide å opptre og synge på scenen. De figurerte også i Palmolive-reklamer.
I 1943 fikk foreldrene tilbake barna sine etter en lang rettsprosess.
Til tross for at de var tilbake hos familien sin, ble ikke jentenes liv særlig bedre.
Berømmelsen hadde satt sine spor – deres nye søsken misunnet dem. På den tiden hadde de ni andre biologiske søsken; tre eldre brødre, tre edre søstre og tre yngre brødre.
Senere ble det også kjent at femlingene hadde blitt seksuelt antastet og mishandlet av faren.
Da de var 19, bestemte Yvonne, Annette, Cecile, Emilie og Marie seg for å bryte all kontakt med foreldrene.
Som en følge av overgrepene hadde søsterne mentale og personlige problemer hele livet: Alkoholisme, bipolare lidelser og vanskelige ekteskap.
Emilie døde av et epilepsianfall, 20 år gammel 6. august 1954. Marie døde av blodpropp i hjernen 27. februar 1970.
I 1997 døde de tre siste overlevende søsterne av skadene, smertene og lidelsene de hadde blitt utsatt for.
De vant også i domstolen. Der ble de tilkjent rundt 40 millioner kroner.
En mager trøst – men enda viktigere var det at staten erkjente sine store feil og ga søsterne en slags form for oppreising.
I denne videoen kan du se mer om femlingenes fascinerende, skremmende og utrolige historie:
Disse femlingene måtte lide hele livet, bare fordi de var spesielle.
I dag er det vanskelig å forestille seg all oppmerksomheten, terroren og stresset de ble utsatt for – spesielt når man tenker på at staten var innblandet i dette.
Forhåpentligvis har denne historien lært oss noe. Det er at alle barn skal respekteres og at barnas beste ALLTID skal komme først.
Del gjerne denne artikkelen om du vil bidra til at deres livshistorie aldri blir glemt.
