Mange føler nok på et stort ansvar for å ta vare på sine gamle foreldre.
Å uroe seg for familiemedlemmer er normalt – foreldre, søsken og venner opptar ofte tankene våre.
Dessverre finnes det også personer uten familie eller slektninger, personer ingen tar hånd om og hjelper ved krisesituasjoner.
Theresa Hernandez er en av disse.
Den 71 år gamle damen bodde bokstavelig talt i sin gamle bil, som stod parkert på tomten foran hennes eget hus.
Hun hadde hverken rennende vann eller elektrisitet, så hun bestemte seg for å sove i bilen.
Men da naboene skjønte hvorfor hun flyttet inn i bilen, handlet de umiddelbart.
Det var først Theresas nabo, Justin, som bestemte seg for å se til den eldre damen i gaten.
Justin hadde bare vært Theresas nabo i noen måneder, men merket at den 71 år gamle kvinnen la seg i bilen hver natt.
Det virket som hun bodde der, noe som ga han en klump i halsen.
– Hjertet bristet, det var vanskelig å se. En 71-åring som sitter i en stekhet bil er ikke okei, sier Justin til TV-kanalen KSAZ.
Temperaturen i Arizona, der Theresa bor, stiger ofte høyere enn 40 grader – i skyggen.
– Jeg tenkte at hvis det var min farmor eller min mor, så ville jeg ikke ønsket at hun levde slik. Jeg var tvunget til å gjøre noe for å få henne inn i huset hennes igjen, sier Justin.
Etter en stund fant Justin ut hvorfor Theresa ikke lengre kunne bo inne i huset: Innsiden var bokstavelig talt søppel.
Det så ut som om en bombe hadde slått ned. Det lå skrot og avføring overalt. Selv tomten var full av avfall og hundebæsj.
Theresa forklarte at hun ikke lenger kunne ta vare på huset og hennes to hunder etter at mannen hennes døde.
– Hjemmet mitt ble en søppelhaug, sier Theresa.
Det var åpenbart at det ville ta tid å rengjøre huset hennes, men fremfor alt ville det kreve en del penger og engasjement fra utsiden.
Justin startet derfor en Facebook-side for å samle naboer og venner, slik at de sammen kunne hjelpe Theresa.
Den generøse gensten stoppet imildertid ikke i nabolaget. Snart begynte fremmede fra hele Arizona å komme til Theresas hus.
Noen donerte penger til prosjektet, mens andre dukket opp for å hjelpe til med rengjøringen.
Rørleggere og elektrikere var glade for å kunne tilby sine tjenester – helt gratis.
Theresa selv kunne ikke ha vært mer takknemlig. Hun hadde egentlig gitt opp håpet om å bo i huset.
– Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten disse menneskene. Hvordan ville verden sett ut uten slike folk? sier hun.
Hjemmet hennes kommer sikkert til å behøve en del kjærlighet før det er helt beboelig igjen, men takket være Justin og de mange frivilliges arbeid, ser fremtiden lysere ut.
– Det er ikke noe man fikser med en gang, det kommer til å ta tid. Det blir en lang prosess, men vi er i det minste mange som har gått sammen og forsøker å hjelpe Theresa med å flytte inn i huset igjen, sier Justin.
Man skulle ønske at det fantes flere mennesker som Justin der ute, med empati og et stort hjerte. I dag er det ganske sjeldent.
Mange er store egoister som hovedsakelig går rundt med mobilene sine, alt annet er uinteressant. En ganske kjip tilværelse, ikke sant?
Derfor er det ekstra viktig å løfte frem mennesker som Justin og alle de frivillige som hjalp Theresa. Deres innsats kan virkelig inspirere andre – uansett hvor de bor på Jorden.
Del gjerne denne solskinnshistorien videre på Facebook om du vil spre litt lys i en ellers ganske egoistisk og kald verden!
