Et livsendrende øyeblikk er ofte rett rundt hjørnet, og kan oppstå når man minst venter det. Men for at det skal skje, må vi være oppmerksomme og bevisst på menneskene rundt oss. Alle har en historie – og mange av dem er fascinerende og kan inspirere andre. Dette gjelder også, så absolutt, de eldre i samfunnet.
Denne hjertevarmende historien er et perfekt eksempel på det.
En bilist som delte historien sin på Facebook-siden «Love What Matters«, var ute å kjørte i hjembyen sin Martinsburg i USA da han så en eldre dame som gikk alene på veien.
Han kjente henne ikke igjen og syntes det var rart, siden det er sjelden å se spaserende langs veien alene. Han kjørte sakte opp til henne, rullet ned vinduet og spurte hvor hun skulle.
Den eldre damen svarte at hun var på vei til en butikk i Hedgesville.
«Jeg ble sjokkert – Hedgesville er en 10 minutters kjøretur fra der vi sto og snakket,» skrev sjåføren. Han spurte den eldre damen hvorfor hun ville gå helt dit.
Hun fortalte ham, med tårer i øynene, at hun pleide å bo der. Når sønnen hennes døde ble hun flyttet på et eldrehjem i Martinsburg hvor hun ikke kjente noen.
Sjåføren ble rørt av historien, så han tilbød seg å kjøre henne dit.
«Hun så forvirret ut, så jeg sa at hun kunne sette seg inn og at jeg ville ta henne hvor hun skulle dra og deretter sørge for at hun kunne komme seg trygt hjem,» skrev han videre.
Den ensomme damen satt seg inn i bilen, og sjåføren forberedte seg på å utføre en av livets mest minnerike turer.
Hun het Isabelle. Hun var 93 år gammel og fullblods indianer. Hun fortalte ham om livet hennes med stor lidenskap: de fem bryllupene hennes, fjellene rundt henne når hun vokste opp. Hun fortalte ham historier om Pearl Harbour og Hindenburg.
«Hun var fantastisk, full av liv og latter,» skriver han videre.
Bilturen gikk fort med alle de underholdende historiene Isabelle hadde på hjertet. Da hun gikk inn i butikken, ventet mannen utenfor i bilen og ble overrasket da hun kom tilbake etter bare noen minutter.
Alt hun hadde kjøpt var kaffe. Det var da han forsto det: Isabelles lange spasertur til den tidligere hjembyen var utført i håp om å møte noen hun kunne snakke med. Så gjorde han seg klar til å ta henne hjem.
På veien tilbake hadde Isabelle glemt adressen sin. Hun spurte den hyggelige sjåføren om han visste hvor hun bodde. Han bare smilte.
«La oss kjøre rundt mens du prøver å huske hvor du bor,» fortalte han henne.
De kjørte videre og Isabelle fortsatte å fortelle historier om livet sitt. Om hvordan hun hadde jobbet på en gård da hun var 12 år gammel, og om hvordan hun fant sin første kjærlighet der.
Etter en god stund med kjøring og fortellinger, fant Isabelle til slutt hjemmet sitt. Før hun gikk ut av bilen, snudde hun seg mot mannen som hadde plukket henne opp.
«Jeg vet ikke hvor du kom fra, men takk.»
Sjåføren måtte holde tårene tilbake. Han ga henne telefonnummeret sitt og sa at hun kunne ringe ham hvis hun hadde behov for hjelp.
Her er oppsummeringen av den mest spennende kjøreturen i livet hans.
«Jeg kommer sikkert aldri til å høre mer fra Isabelle, og kanskje til og med aldri se henne igjen. Men hun ga meg en av de beste utfluktene jeg har hatt ved å la meg reise tilbake i tid og oppleve historier fra livet hennes. Jeg håper Isabelle har det bra, og at hun vet at hun er fantastisk og inspirerte meg i dag.»
Vi må aldri slutte å snakke med den eldre generasjonen. De har så mye å dele og så mye å fortelle. Ting vi kan lære noe av eller bare små ting som får oss til å smile. Og i alle kropper som blir eldre finnes en sjel som ønsker å forbli ung.
Sjåføren fikk et minne for livet da han lyttet til og hjalp den 93 år gamle damen. Jeg håper at alle deler denne historien videre, at den inspirerer andre og minner dem på at vi aldri må overse de eldre – og at en god gjerning aldri er forgjeves.
