Tore Petterson (41) har vært å se på TV-skjermene våre i flere år nå, og han er en verdsatt personlighet for mange.
Tore startet sin tv-karriere i «Sonen» på TV 2. Siden har han vært å se i konseptet «Sofa» i de første sesongene som gikk på NRK, han var også i første sesongen av «Farmen kjendis» og er nå å se i dommerpanelet i «Skal vi danse».
Tore er en fargerik og sprudlende person som ikke unnskylder for den han er, og det er helt fantastisk. Slike mennesker trenger vi jo!
Han er ikke bare dommer i «Skal vi danse» – han er også foredragsholder. Han reiser støtt rundt til forskjellige skoler for å snakke om blant annet mobbing.
Dette har vist seg å være en hjertesak for Tore. Det bør i grunn være en hjertesak for oss alle, det finnes ikke et menneske på denne jord som fortjener å utsettes for mobbing.
Tores historie
Tore Petterson kommer fra Lier kommune i Viken – kommunen grenser til Drammen og har tilnavnet «den grønne lungen mellom Oslo og Drammen».
I foredragene sine forteller Tore om en oppvekst og barndom som bar preg av at han ikke ble forstått av de rundt seg. Det førte til at han ble mobbet.
«Jeg hørte det fra alle kanter: kan du ikke bare være mindre deg, kan du ikke begynne å sparke fotball … Som om det er den som blir mobba som skal forandre seg. Andre kunne si at en må jo forvente litt, når man er sånn som han,» sier han i et intervju med Klikk.no.
Selv om Tore er tydelig på at han liker oppmerksomhet, så er det ikke slik at all form for oppmerksomhet er positiv.
Når oppmerksomheten er negativ utelukkende fordi du er den du er, så er det helt forferdelig. Heldigvis hadde Tore en støtte hjemme. En forkjemper som aldri lot han skinne mindre – mamma.
For henne var Tore helt perfekt som han var.
Ingen er perfekte
Gjennom dansen fant Tore mening. Det er selvsagt ingen tilfeldighet at han i dag sitter som dommer i «Skal vi danse».
Som ung tok Tore flere dansetimer og det ble en redning for han. Der ble han sett og fikk muligheten til å være seg selv akkurat som han var.
Til Klikk.no forteller han at han hadde hørte noen si «Han der blir god,» da de hadde sett han danse. Det hadde Tore aldri hørt noen si før. Det var ingen som sa lignende ting på skolen.
Med tiden, og etterhvert som man blir eldre er det lettere å sette ting i perspektiv.
Det som gjør verden til en fantastisk plass er jo nettopp det at vi alle er forskjellige. Og det bør være rom for at vi er ulike og opptrer som nøyaktig den vi er.
«Jeg pleier å si at vi har skapt en verden som kun passer for den perfekte, men siden ingen av oss er perfekte, så er det ingen som føler at de passer inn. Sånn kan vi jo ikke ha det. Jeg har kommet til at alle er annerledes, og at alle er unike. Vi er så gode til å bli det vi tror samfunnet vil at vi skal være. Men det er best å være seg selv, sa mamma alltid,» sier han.
Og det har jo Tore helt rett i. Det er ingen av oss som er perfekte, og godt er det.
Vi må huske å ta vare på hverandre og feire ulikhetene hos andre og hos oss selv.
Del gjerne denne artikkelen med vennene dine på Facebook.
