Med en vilje av stål finnes det knapt noe som kan stå i veien for et menneskes drømmer og mål.
Det kan man virkelig si om Trisha Taylor, fra Idaho, USA.
På grunn av en sjelden sykdom er hun bare 86 cm høy.
Legene ga henne tidlig beskjed om at en graviditet kunne knuse henne og at om hun var redd for livet sitt måtte hun forberede seg på et livet uten barn, skriver Daily Mail.
Men år senere skulle hun gi de alle hakeslepp.
Hver dag fødes det hundretusener av barn verden over.
Det er utrolig å tenke på at vi faktisk er helt unike og at selv om vi kan ligne hverandre – så finnes det bare en av akkurat meg.
Under den første tiden i et menneskes liv er det mye som skjer.
Det er en helt ny verden som åpner seg, og med hjelp av foreldrenes veiledning kommer vi oss fremover.
Jo eldre vi blir, desto med skapes vår identitet og vi kan til slutt når vi er gamle nok – forme våre liv slik vi vil ha de.
Men for Trisha Taylor kan man si at hennes første tid på jorden var alt annet enn lett.
Trisha ble født 3. august i 1989 med osteogenesis imperfecta, hvilket innebærer at hun lett kan få brudd på bena i kroppen.
Du kan aldri bli helt kvitt benskjørheten, men ulike behandlinger kan lindre symptomene.
Født med brudd i kroppen
På grunn av dette ble Trisha født med 150 benbrudd på ulike ben i kroppen, skriver Daily Mail.
Dessuten var ikke Trisha som et hvilket som helst annet barn.
I tillegg til den sjeldne sykdommen er hun også kortvokst, hvilket innebærer at hun som voksen kvinne måler 86 centimeter over bakken.
Men dette har aldri vært noe hinder for henne.
Trisha har alltid sett på livet som en stor utfordring som hun gjerne tar.
Så for å kunne forebygge eventuelle skader i kroppen satset Trisha helhjertet på å bygge seg selv opp å bli sterkere.
Hun visste at alt hun ville være var mer selvstendig så hun lett kunne komme seg ut og inn av rullestolen når hun trengte det.
«Jeg har aldri kjent til noe annet, så for meg er det helt normalt å sitte i rullestol,» sier hun og fortsetter:
«Jeg vokste opp i en liten by og hadde omtrent samme klassekamerater gjennom hele skolegangen så det ble til slutt helt normalt for dem også. Jeg vokste ikke opp som utfryst eller funksjonshindret og ingen på skolen så meg som funksjonshindret.»
«Om et nytt barn begynte, forsøkte de i blant å erte meg men mine venner passet på meg.»
Hjelp med pusten døgnet rundt
På grunn av sin sjeldne sykdom er det å puste en vanskelig utfordring for Trisha.
Dette innebærer at hun har med seg syremaskin hvor enn hun går, 24 timer i døgnet.
Årene gikk og så en dag skulle alt endre seg.
Den store kjærligheten kom inn i hennes liv, lastebilsjåføren Michael.
Snart blomstret deres kjærlighetshistorie virkelig og paret tok det store steget og giftet seg.
Det tok ikke lang tid før paret begynte å drømme om et annet liv.
Drømmen om å få barn
Både Michael og Trisha drømte om å en dag bli foreldre, men på grunn av hennes sykdom visste hun at det ville bli vanskelig.
«Han var min første seriøse kjæresten. Jeg hadde datet menn tidligere men de var ikke komfortable med min tilstand. De hadde antagelser om meg – at vi ikke kunne gifte oss eller få barn. Michael var helt annerledes. Vi pratet om å få barn og han sa at det ikke var så viktig for han.»
I 2014, etter tre år som ektepar, bestemte Trisha seg for å slutte med prevensjon.
Hun følte at det var på tide å prøve å få barn.
Men det fantes en stor hindring.
På grunn av hennes ekstreme benskjørhet hadde legene advart mot å bli gravid.
Legenes skarpe advarsel
Legene advarte henne og sa at en graviditet kan være farlig på grunn av det ekstreme trykket et voksende foster kunne ha på bena i kroppen hennes.
Å ha den sykdommen hun har kan være risikofylt for både mor og barn med tanke på blødninger.
«Jeg sa til han at jeg ville ha spesifikke eksempler om hva han trodde skulle skje, ikke hva som kunne skje. Til slutt innså jeg at det fantes ingen garanti for at noe galt ville skje, så vi prøvde.»
«Jeg vil være mamma så mye at det ikke spilte noen rolle om min egen helse var utsatt. Det var min avgjørelse og ingen kunne stoppe meg – ikke en gang Michael.»
Og sånn ble det.
Alvorlige tap
Etter en stund ble Trisha dårlig i mai 2014 og tok en graviditetstest som viste seg å være positiv.
Det glade paret begynte å planlegge for det lille livet, selv om Michael var urolig for sin kones helse.
Tre ukes senere spontanaborterte hun.
11 måneder senere kom en ny beskjed.
Etter å ha gjennomgått den vanskelig aborten ventet Trisha barn igjen.
Men i uke 12 gjentok historien seg og hun mistet barnet i magen.
«Jeg vet ikke om det hadde noe å gjøre med sykdommen min. Legene gjorde aldri noen test. De sa at om jeg spontanaborterte en tredje gang, så skulle de undersøke saken nærmere.»
I august 2016 ventet hun igjen barn, og nå ba paret om et mirakel.
Annenhver uke ble Trisha sendt på ultralyd for å sjekke opp barnet utvikling i magen.
Trisha som hadde byttet lege merket hvordan den nye legen var mer positivt innstilt.
Med hjelp av sykepleien oppsøkte paret sykehus ofte for å finne ut om alt gikk riktig.
Ettersom ukene gikk begynte de å planlegge fødselen.
Legenes beskjed etter fødselen
På grunn at Trishas sykdom var ikke naturlig fødsel et alternativ.
Gjennom keisersnitt kom Michael og Trishas elskede sønn Maven i mars 2016.
En frisk og elsket gutt ble ønsket velkommen til verden.
«Under graviditeten var vi urolige for at Maven skulle arve min benskjørhet, men i en ultralyd i uke 18 viste det seg at han vokste som han skulle. Da han ble født bekreftet legene at han ikke hadde sykdommen.»
Ettersom Maven ikke har moren sin sykdom, var han lenger enn moren da han var bare to år.
I dag er Trisha stoltere enn noensinne.
«For meg er ikke lengden så viktig» sa hun. «Om noe ser jeg det som et godt tegn – det betyr at han er frisk og vokser bra. Michael er 1,85 meter og naturligvis visste jeg at Maven ville bli høy.»
Vi er så glade for deres skyld og du er så inspirerende Trisha! Vi ønsker dere alt godt!
