Foto: YouTube / 69News WFMZ-TV

Ingen vil sitte med funksjonshemmet jente – da begynner fotballgutten lunsje med henne

Mens mange elsker skoletiden så var årene på skolen ganske vanskelige for mange tenåringer. Å passe inn og å være godt likt virker som det viktigste i verden, men det finnes flere som ikke har noen å spise lunsj med en gang.

Men små ting kan gjøre stor forskjell, og det har denne beundringsverdige fotballtreneren fått sine spillere til å forstå. Ikke bare har de blitt bedre fotballspillere, men bedre medmennesker.

I USA er amerikansk fotball på videregående nivå mye større enn vi kan forstå. Er men dyktig kan man få et stort stipend for å gå på universitet, hvilket kan koste skjorta i USA.

De som er stjerner på laget er ofte de mest populære guttene på skolen. De er muskuløse, gode i sport og alle vil være som dem.

Nye trenerens uvanlige krav

Når Emmaus High School i Pennsylvania ansatte en ny fotballtrener i 2018 begynt folk kjapt å prate. Ikke bare lykkes han i å endre spillernes metoder, men også holdninger, som blant annet Spotlight har skrevet om.

Den nye treneren Harold Fairclough ville se resultatet på flere steder enn banen.

– Jeg prøver å ha en positiv innflytelse, ikke bare på fotballbanen men også på skolen som organisasjon, sier treneren.

Foto: YouTube / 69News WFMZ-TV

Til tross for at Harold bare var ansatt for å trene elevene i fotball så tok han stort ansvar for hvilken mentalitet han overførte til de.

Spis lunsj med noen som er ensom

Harold innførte noe han kaller for «Lunsj-kompis», som gikk ut på at alle i laget en gang i uken skulle spise lunsj med noen som trengte det. Han refererte spesielt til andre elever som var utenfor eller hadde det vanskelig på en eller annen måte.

Da Harold hadde mye respekt gjorde spillerne som ha sa, og det skulle snart gi fantastiske resultater.

En jente, som ble født med spesielle behov, får flere ganger selskap av en av lagets beste spillere. Ikke bare en dag i uken, men hver dag.

Foto: YouTube / 69News WFMZ-TV

Etter noen uker var det satt i system at alle hadde noen å spise lunsj med, og stemningen på skolen var mye bedre og tryggere.

«Å se på dem, se de kjempe med ting, og at vi lærte de, og å se de lære, det var fantastisk. Når vi kom over den første humpen var det okei. Det var bra, at vi kan gjøre det her,» sier treneren.