En person som har blitt mobbet som barn glemmer det aldri. Være det psykisk eller fysisk mobbing, så skaper det dype arr innvendig. Å få vite at man ikke duger som man er kan være ødeleggende for selvfølelsen.
Jeg tror at mange som mobbes eller har blitt mobbet drømmer om å hevne seg på sine plageånder. Louisa Manning fikk den sjansen, og den tok hun med bravur.
Louisa Manning er en vakker ung kvinne som har en lysende fremtid i sikte. Hun har dog ikke alltid hatt det så lett.
I flere år på barne- og ungdomsskolen ble Louisa mobbet av en gjeng gutter som alltid gjorde narr av hennes vekt.
Mobbet for sin vekt i flere år
I tillegg til å kalle henne tjukk, sa de at hun var hårete, og hun gikk ofte under kallenavnet «hanndyret».
Kallenavnene ødela Louisas selvtillit, og hun utvikler spiseforstyrrelser som innebar at hun sultet seg selv for å bli tynnere.
Da Louisa ble eldre og ikke lenger gikk på samme skole som guttegjengen fikk hun muligheten til å jobbe med sin selvfølelse.
Da hun begynte på universitetet begynte hun å trives med seg selv. Hun levde sunt, var vakker, og trygg på seg selv.
Etter en stund på universitetet var Louisa på et sportsarrangement der hun så en av sine gamle mobbere. Det hadde da gått nesten ti år siden hun sist så han.
Gammel mobber flørtet med henne
Mobberen kjente henne ikke igjen, men hun kunne aldri glemme han og det han gjorde mot henne.
Louisa gamle mobber flørtet helt vilt med hennes, før han tok motet til seg og ba henne ut på en date. Det var da Louisa så sin sjanse.
Louisa bestemte seg for å takke ja til å gå på middag med sin gamle mobber, men hun skulle aldri dukke opp.
De bestemte seg for en restaurant de skule spise på, og et tidspunkt å treffes.
Louisa kontaktet en servitør som jobber der og ba han om en tjeneste. Han tvilte ikke et sekund.
Klokkeren hevn på mobberen
Da den gamle mobberen dukket opp på restauranten kom servitøren bort med et brev og et bilde. Dette stod det:
«Hei
Jeg er så lei meg for at jeg ikke kan være med i kveld.
Husker du i 8. klasse, da jeg var tjukk og du mobbet meg for min vekt? Ikke? Jeg husker det. Jeg brukte de følgende tre årene på å spise mindre enn et eple om dagen. Så jeg bestemte meg for å hoppe over middagen.»
Hun fortsetter:
«Husker du at du og dine kompiser kalte meg for «hanndyret» hver dag i en tre års tid? Nei, det husker du kanskje ikke. For i så fall hadde du ikke sett hvordan jeg så ut åtte år senere og bestemt at jeg nå var verdig til å behandles med respekt som et mennesker.
Jeg tenkte jeg skulle sende det her til deg som en påminnelse. Neste gang du tenker på meg, forestill deg jenta på dette bildet, for det er hun som nettopp har disset deg.»
