Nå er det ikke lenge siden Jakob Ingebrigtsen skapte norsk idrettshistorie da han løp inn til OL-gull i Tokyo på 1500 meter.
Sammen med brødrene Henrik og Filip er Jakob et av de største løpetalentene Norge har sett.
Det er få som løper like fort og like smart. Det er litt av en prestasjon Jakob har hatt, og med gode prestasjoner kan ofte forventningspress komme.
Det har Jakob kjent på – han er nemlig også en meget habil 5000 meter løper, og når han valgte å ikke løpe under Diamond League-finalens 5000 meter på onsdag fikk han spørsmål om det.
Jakob var misfornøyd med spørsmål om hvorfor han valgte å droppe løpet, og var tydelig overfor VG etter pressekonferansen om at dette plaget han.
Han presiserer at for han er det ikke et valg å droppe et 5000 meter løp, men heller noe han kun kan gjøre dersom det er mulig.
– Ja, jeg synes det er litt provoserende. Men Gjert (far og trener) er jo helt lik, på at det er et valg. Det er ikke et valg. Jeg løper 1500 meter. Hvis jeg kan gjøre noe i tillegg, gjør jeg det. Men det er ikke noe jeg kan velge. Hvis det er mulig, gjør jeg det. Hvis ikke, gjør jeg det ikke, sier han om spørsmålet på hvorfor han droppet løpet.
Må prioritere
Jakob forklarer videre at han primært er en 1500 meter løper, ikke en 5000 meter løper.
Han forklarer at dersom et 5000 meter løp skjer etter et 1500 meter løp så er det noe som kan gjennomføres.
Men han vil aldri ta risikoen som følger det å løpe et 5000 meter løp før et 1500 meter løp fordi det kan spolere den distansen han fokuserer på – nemlig 1500 meter.
På spørsmål om det tok han tid å bestemme seg for å kun løpe 1500 meter svarte han følgende:
– Ja, det dreide seg til slutt om jeg er villig til å ta den risikoen. I utgangspunktet er jeg aldri villig til det, hvis det går ut over 1500-meteren. Men hvis det hadde vært motsatt (1500 først/5000 dagen etter), ville det ikke vært noe spørsmål. Da kunne jeg konsentrert meg om det jeg skal, i tillegg til å være med på en bonusting. Det er det 5000 meter er for meg nå, en bonusøvelse.
Det viktigste er at Jakob gjør det som føles riktig for han og at han opplever den støtten han trenger.
Vi heier på deg, Jakob!
