Solveig Kloppen er kanskje en av våre aller mest folkekjære programledere.
Gang på gang får hun oss alle til å smile og le – og hun har en varm tilstedeværelse som treffer oss alle.
Hun er antakeligvis en av de blideste og hyggeligste – det er i hvert fall det inntrykket de fleste sitter igjen med, hver gang hun dukker opp i et eller annet tv-program.
Selv om Solveig Kloppen er god på store smil, latter og underholdning, har hun også vært innom de alvorlige og såre temaene.
Dokumentarserien «Det jeg ikke fikk sagt» har rørt tusenvis av mennesker til tårer.
Serien ble litt annerledes enn slik den opprinnelig var planlagt, fordi Solveig Kloppen ble rammet av en personlig tragedie.
Tragediene
Det var ikke bare én tragedie som rammet programlederen og hennes familie. I løpet av seks uker i 2017 opplevde hun sitt verste mareritt.
Som 46-åring mistet hun moren sin som døde av kreft. Seks uker senere tok storesøsteren, Kathrine, sitt eget liv.
Tre år etter det igjen, døde faren hennes. Og hun sto igjen alene.
Solveig Kloppen har flere ganger fortalt åpent og ærlig om sorgen, tapet og savnet – og hun har blitt hyllet for motet.
Nå forteller hun, gråtkvalt, om en helt spesiell hendelse med sønnen.
Gråtkvalt Solveig Kloppen om sønnens gest
Det er i Kamilles podkast «Summa Summarum» at Solveig Kloppen nå forteller.
Like etter morens og søsterens dødsfall skjedde det noe spesielt. Noe hun aldri vil glemme.
Sønnen Albert var på tidspunktet 11 år gammel. Den fredagen skulle han egentlig på landskap, men istedenfor spurte han den sørgende moren sin om de skulle sykle gjennom Nordmarka den helgen.
Han ville mye heller vært på Ullevål Stadion, men hadde tydelig bestemt seg for å gjøre noe for moren.
Solveig Kloppen forteller i podkasten at gesten, som hun ser på som en gave, var hel utrolig viktig for henne.
– Jeg husker følelsen da vi skulle legge oss i en koie langt inne i Nordmarka. Vi sovnet på kvelden mens vi holdt hverandre i hendene. Da hadde Aserbajdsjan nettopp scoret selvmål. Da husker jeg at jeg kjente varmen fra Albert sin hånd og da tenkte jeg at: Dette skal gå bra dette også liksom, sier en gråtkvalt Solveig Kloppen ifølge Klikk.no.
Hun innrømmer at det var sterkt å bli sett av et barn i den alderen på den måten.
– I etterkant har jeg nesten tenkt at han tok for mye ansvar for hele min sorg. Det å oppleve at en forelder er så lei seg, er veldig tøft. Han prøvde vel det han kunne tenker jeg, forteller en åpenhjertig Solveig Kloppen i podkasten.
Solveig! Dette rørte oss virkelig til tårer.
For en fantastisk gest fra sønnen.
Del videre og legg et hjerte i kommentarfeltet om du også lot deg berøre.
