Kong Olav var sønn av prins Carl av Danmark, og britiske prinsesse Maud. Først fikk han navnet Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark.
Det var faktisk ikke før han ble to år gammel at den lille gutten fikk navnet vi alle kjenner til, Olav. Det var da hans far, Haakon, ble norsk konge.
Det er snart 35 år siden vår kjære kong Olav gikk bort. Han ble 87 år gammel. Men minnene om ham lever fortsatt sterkt – både i historien og i hjertene til det norske folk.
De fleste kjenner til hans nære bånd til dagens kongefamilie: Kong Olav var far til nåværende konge Harald V, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid. Han var også bestefar til kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise – og oldefar til prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.
En konge blant folket
På 1970-tallet var Kong Olav kjent for å være en ivrig skiløper. En vinterdag bestemte han seg for å ta en tur i Nordmarka alene, uten livvakter eller hoffet. Iført en helt vanlig skidrakt og lue gled han gjennom snøen som en hvilken som helst nordmann. På vei tilbake til byen tok han Holmenkollbanen.
Passasjerene, som ikke kjente ham igjen i første omgang, ble etter hvert mistenksomme da de så en eldre mann med kongelige ansiktstrekk – og uten billett!
Da konduktøren kom for å sjekke billettene, tok Kong Olav rolig fram lommeboken og betalte for seg, som en hvilken som helst borger. Dette var en tid før sikkerhetstiltakene rundt kongelige var like strenge som i dag, men hendelsen viste hvor jordnær og folkelig han var.
Mange kjenner til historien om da han tok trikken med skiene i 1973 under oljekrisen, men denne episoden i Nordmarka er enda et eksempel på hans ydmykhet og kjærlighet for Norge.
Et liv preget av kjærlighet, tap og folkets dype respekt
Olav V var kjent for sin jordnære og varme væremåte. Han viste ofte frem en mer menneskelig og folkelig side av seg selv – noe som gjorde ham enormt populær. Det var nettopp derfor han fikk kallenavnet Folkekongen.
Men bak bildet av den folkelige kongen skjuler det seg en sterk og rørende historie om kjærligheten mellom mor og sønn. Dronning Maud sto sin sønn Olav nær gjennom hele livet – helt til et uventet dødsfall i 1938 rev dem brutalt fra hverandre. Han var bare 27 år gammel da moren døde.
Dronning Maud var elsket Norge og dedikerte seg raskt til sin nye rolle som dronning. Samtidig var hun en kjærlig, men bestemt mor for sin eneste unge, nemlig Olav.
Hun skal ha vært opptatt av at han skulle vokse opp som en «ekte nordmann» og ikke bare en prins med britiske vaner.
Kong Olavs siste hilsen til moren
I 1938, mens Olav var i Norge, reiste Maud til London. Under oppholdet i England ble dronning Maud syk lagt inn på sykehus.
Ifølge den offisielle meldingen døde dronning Maud av hjertestans etter en operasjon. I boken av Tor Bomann-Larsens bok, «Æresordet», avsløres det at hun ble operert for en svulst i magen.
Slottsforvalter Jens Gram Dunker skrev i dagboken 22. november at dronning Maud døde av kreft i tarmen, og at inngrepet ble vurdert som håpløst. Ifølge «Æresordet» var det fryktede ordet «kreft» noe man unngikk å nevne offentlig. Kong Haakon var til stede i England og fulgte henne den siste tiden.
Hun døde uventet på et sykehus, bare 68 år gammel. To dager senere ble kisten hennes flyttet til kapellet i Marlborough House, hvor hun selv var født i 1869. Nyheten slo ned som et sjokk for Olav, som elsket sin mor dypt. Han rakk aldri å si farvel.
Dronning Mauds siste reise
Da hennes båre ble fraktet tilbake til Norge på det britiske slagskipet HMS Royal Oak, var Olav og Kong Haakon på kaien for å ta imot henne.
Skipet ankom Oslo 26. november, samme dag som Maud ville ha fylt år. Ved innseilingen ble det gitt salutt ved Oscarsborg festning, og norske marinefartøyer eskorterte «Royal Oak» inn til hovedstaden.
I en video av Nasjonalbiblioteket kan man se en stor folkemengde trosset regn og kulde for å vise sin respekt. Rundt 100 000 mennesker møtte frem langs ruten til Akershus festning, hvor kisten ble oppbevart frem til bisettelsen.
Det sies at da båren ble løftet i land, sto Olav i giv akt i full uniform, med tårer i øynene. Han gjorde en perfekt militær honnør – men de som var til stede så at hendene hans skalv. Bak den kongelige fasaden var han en sønn som hadde mistet sin mor – og som på sin måte viste henne den dypeste respekt han kunne.
Skipet ankom Oslo 26. november, samme dag som Maud ville ha fylt år. Ved innseilingen ble det gitt salutt ved Oscarsborg festning, og norske marinefartøyer eskorterte «Royal Oak» inn til hovedstaden.
Sorgen rammet igjen
I 1929 giftet han seg med sin svenske kusine, prinsesse Märtha. De to hadde kjent hverandre siden barndommen, og nyheten om forlovelsen ble tatt imot med jubel i både Norge og Sverige.
«Det morsomme var at vi virkelig klarte å hemmeligholde det – helt til den offisielle forlovelsen i Hovslagargaten i Stockholm. Men så var det også nedlagt mye arbeid for at det skulle lykkes», fortalte kong Olav nesten femti år senere.
Men lykken skulle ikke vare evig. Et tap Olav bar med seg resten av livet.
– Snakket om henne nesten hver dag
Prinsesse Märtha ble alvorlig syk og gikk bort etter halvannet år med sykdom. Kong Olav sto igjen alene – knust, men standhaftig.
Tapet preget ham dypt.
«Han sørget over henne resten av sitt liv», fortalte datteren, prinsesse Astrid. «Han snakket om henne nesten hver dag. ‘Dette skulle mor ha sett… Dette ville mor ha likt… Nå skulle mor vært her…’»
I et intervju med NRKs Kjell Arnljot Wig, mange år senere, sa kong Olav:
«Hun var syk, men jeg fikk aldri noen doktor til å si noe bestemt om hvordan det var fatt.» Ordene avslører sorgen han aldri helt la fra seg.
Kong Haralds nyttårstale
Olav levde alene i 37 år etter Märthas død, men aldri ensom i folkets hjerter.
I 1957 overtok han tronen etter sin far, og med det startet et nytt kapittel: Kong Olav ble ikke bare konge, han ble folkekongen. En tittel han ikke tok på seg selv, men som folket ga ham, fordi han var akkurat slik de ønsket en konge skulle være: jordnær, varm, ekte.
Da han gikk bort i 1991, fyltes Slottsplassen med lys, blomster og tegninger. Et helt folk sørget. Kong Harald takket i sin nyttårstale samme år for all kjærligheten og støtten.
Kong Harald uttrykte stor takknemlighet for støtten fra folket i sin nyttårstale 1991, ifølge Kongehuset. – Den store deltagelse og all sympati vi mottok, ga en sterk følelse av at det norske folk sto sammen med oss i en felles sorg. Kondolanseprotokollene fra hele landet, sammen med lysene og alle hilsener fra Slottsplassen, varmet og trøstet oss i de vanskeligste dagene
Tapene i kong Olavs liv var mange, men styrken, verdigheten og kjærligheten til folket bar han med seg til siste stund. Det er derfor han fortsatt huskes – ikke bare som konge, men som menneske.
Dronning Maud ble gravlagt i det kongelige mausoleet ved Akershus slott i Oslo, sammen med andre medlemmer av kongefamilien.
Kong Olav var ikke bare en konge. Han var en trygghet, et forbilde, og for mange, selve definisjonen på det å være norsk.
Og selv om han er borte, lever minnene videre.
Del gjerne denne artikkelen videre.
LES MER:
- Prinsesse Ingrid Alexandras kryptiske ord om fremtiden
- 33 år etter kong Olavs død: Nå påpeker alle det samme ved prins Sverre Magnus (18)
