17. januar 1991 er en dato mange av oss husker som det var i går. Det var dagen da Kong Olav V. døde. Folkekongen døde på kongsseteren etter et hjerteinfarkt, 87 år gammel. Olav var en populær konge gjennom 33 år og det ble stor sorg over hele landet da dødsbudskapet ble kjent.
Den dystre beskjeden til folket ble gitt av Harald i ekstraordinært Statsråd på Slottet ved midnatt 17. januar 1991. Det ble også hans første tale som konge. Saken fortsetter etter videoen.
«Kjære landsmenn, Hans Majestet Kong Olav 5. er gått bort. Et stort tap og en dyp sorg har rammet oss alle. I denne tunge stund gir det meg og min familie styrke og vite at hele det norske folk sammen med oss, deler sorgen ved min kjære fars død, » innledet kong Harald talen den kvelden.
Kong Olav var sønn av prins Carl av Danmark, og britiske prinsesse Maud. Først fikk han navnet Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark. Det var ikke før han var to år gammel at den lille gutten fikk navnet vi alle kjenner til, Olav. Det var da hans far, Haakon, ble norsk konge.
Olav fikk sin Märtha
I 1929 giftet Olav seg med sin svenske kusine, prinsesse Märtha. De to hadde kjent hverandre helt siden de var barn og offentliggjøringen om at de to var forlovet ble svært godt tatt i mot både i Norge og i Sverige.
«Det morsomme var at vi virkelig klarte å hemmeligholde det – helt til den offisielle forlovelsen i Hovslagargaten i Stockholm. Men så var det også nedlagt mye arbeid for at det skulle lykkes», fortalte kong Olav nesten 50 år senere, ifølge journalist Anne Grosvold og Anne Diesen i boken «Norges førstedamer«.
Kongen la heller ikke skjul på bekymringene rundt det faktum at paret var i så nær slekt. Sammen fikk de som kjent tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid, og prins Harald.
«Dette hadde vi tenkt mye over selv, og vi henvendte oss til professor Otto Lous Mohr, som var en ledende arvelighetsforsker. Professor Mohr kom tilbake og kunne meddele at det ikke var noen grunn til å fraråde forbindelsen av genetiske årsaker. Risikoen var ikke større eller mindre enn for andre. Vi hadde selv ønsket å bringe rede på dette, og nå sto Märtha og jeg ved målet.»
«Sørget over henne resten av sitt liv»
Dessverre skulle Märtha gå bort så altfor tidlig. Kronprinsessen døde 5. april 1954, 53 år gammel, etter en tids sykdom.
«Hun var syk, men jeg fikk aldri noen doktor til å si noe bestemt om hvordan det var fatt,» sa kong Olav tjue år senere i et intervju med NRKs Kjell Arnljot Wig.
«Nå et menneske har vært så alvorlig syk i halvannet år, kan man vel si at døden er en naturlig utgang. Men vi hadde ikke ventet det skulle komme da det kom – ikke før siste uken. Når det lakker mot slutten, vil man jo ikke innrømme det heller. Det vil ingen gjøre. Når jeg tenker etter nå senere, burde jeg igrunnen forstått det. Men det gjør man ikke mens det står på. Dette har jeg reflektert nokså mye over og er kommet til at det sannsynligvis er det eneste måten man kan klare å holde det gående på.»
Olav mistet sin livs store kjærlighet og kom nok aldri over tapet av henne. I 37 år levde han alene. «Han sørget over henne resten av sitt liv», fortalte prinsesse Astrid. «Han snakket om henne nesten hver dag. Dette skulle mor ha sett… Dette ville mor ha likt… Nå skulle mor vært her…»
Olav tok over tronen i september 1957 da hans far gikk bort. Da Olav selv gikk bort i 1991 ble Slottsplassen fylt opp av lys, blomster og tegninger av folket som sørget den folkekjære kongen. Kong Harald uttrykte stor takknemlighet for støtten fra folket i sin nyttårstale 1991, ifølge Kongehuset.
Ukjent barnebarn?
I en ny episode av podkasten «Audiens» i regi av Nettavisen, deler Jørgen K.H. Bertheau den gripende historien om sin egen mormor, Lisbet Mogen. Der forteller han blant annet hvorfor han tror at kong Olav er hans bestefar og kong Harald hans onkel. Hans mormor hadde nemlig møtt Olav i et selskap tre år før han ble en gift mann.
Forfatterens mormor står i sentrum av romanen med navn Hennes lille prinsesse fra 2019. Ifølge forfatteren selv var kong Olav hans biologiske morfar. Men Slottet valgte å ikke kommentere verken utgivelsen eller det han selv hevdet den gang.
«For hver eneste stein jeg snudde, dukket det opp nye detaljer,» forteller Bertheau i episoden som nylig ble sluppet hos avisa.
Da boken ble utgitt for fem år siden stilte han opp i et intervju med Romrikets avis.
– Ja, han er nok min morfar. Men romanen er først og fremst en historie om min mormor, og jeg er nøye med å si at kong Olav sannsynligvis er min morfar. Jeg påstår det ikke i boka, men mer antyder det, sa Jørgen den gang til avisa.
Ifølge kronprinsens to livvakter utviklet de to et svært godt forhold, men om det var et kjærlighetsforhold er uvisst. Boka ble derfor skrevet som en roman med omfattende fri diktning. Men det ble også basert på mye fakta, kunne Bertheau fortelle.
– Alle indisier peker i den retningen jeg antyder. Min mor ble adoptert til familien Næs, som var personlig venner med kong Haakon. På hver bursdag, 2. august, fikk hun presang fra kongen. Hun var dessuten svært lik kronprins Olav og hans døtre, Ragnhild og Astrid. Det er en rekke slike ting som peker i den retningen jeg antyder.
– Vi ble ganske forskrekket
Bestemoren fødte ni måneder etter at hun skal ha møtt daværende kronprins Olav i et selskap høsten 1926, forteller han i episoden med Nettavisen.
– Vi ble ganske forskrekket, forteller Bertheau videre om reaksjonen til han og broren da de først fant ut av historien. De to valgte å holde tett om sine mistanker i mange år. De var redd om dette kom ut ville staten gripe inn. – Vi var veldig redde for hvordan det ville gå med oss, forteller han i et klipp avisa har lagt ut av episoden.
– Lisbeth hadde en så trist skjebne, så den historien måtte bare ut, forteller han og legger til at det var da han valgte å skrive boken som ble utgitt for fem år siden. Forfatteren er dog usikker på om Olav i det hele tatt visste om barnet, og spekulerer i om hans far Kong Haakon holdt hemmeligheten for seg selv.
Den gang da kunne han fortelle at romanen først og fremst handler om hans mormor og hennes sorgtunge historie.
Del gjerne denne artikkelen på Facebook for hedre den avdøde kongen.
