1905 var et stort år i norsk historie, og i monarkiet i sin helhet, da Haakon VII (1872-1957) og kona Maud (1869-1938) ble henholdsvis konge og dronning i «nye Norge».
Det er ikke til å legge skjul på at kongerekka i Norge har en lang og tidvis dramatisk historie bak seg. Fra vikingtid og kapring av tronen – til faste rammer og en trone som går i arv. Hele Kongerekka, med en humoristisk vri, tok nylig Are Sende Osen for seg i NRK-podkasten «Kongerekka».
Men i oktober 1905 ble Norge løst fra unionen med Sverige, etter flere år med uenigheter mellom flere politiske forhold i Norge og Sverige. Norge hadde da vært underlagt Sverige fra 1814-1905. Før dette var Norge i union med Danmark fra 1537-1814.
Med andre ord er en stor del av den norske historien i hundrevis av år underlagt et av nabolandene våre.
Men «nye Norge» trengte derfor en konge. Valget falt på danskfødte prins Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel som tok til seg det norske navnet da han ble Norges konge. Han krevde for øvrig å bli valgt av folket, noe han altså ble.
Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glüksburg, og var sønn av kong Fredrik VIII av Danmark (1843-1912) og prinsesse Lovisa (1851-1926) av Sverige.
Giftet seg med kusinen sin
En litt sånn fiffig funfact er for øvrig at kong Haakon VII faktisk ble konge i Norge før sin egen far, Frederik VII, fikk æren i Danmark.
Uansett. Lenge før den avdøde norske kongen fikk æren i en kongetittel i nabolandet giftet han seg med kusinen sin Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha og prinsesse av Storbrittania og Irland, 22. juli 1886.
De skulle få et langt liv sammen før Haakon VII ble enkemann i 1938 – ett år før andre verdenskrig (1939-1945) brøt ut i Europa.
Siden Maud opprinnelig var engelsk prinsesse ble hun tidlig introdusert for kongelige høyheter verden over. Men et spesielt møte skulle vekke en spesiell interesse i den relativt lave prinsessen i vekst.
Kun 24 år gammel skrev nemlig prinsesse Maud i et brev til sin kusine i 1893 om sine refleksjoner etter et møte med keiserinne Elisabeth av Østerrike (1837-1898) på reise.
«Hun har den mest fantastiske figuren jeg noen gang har sett, slik en flott midje, nesten som en veps, hun spiser nesten ingenting, spaserer hele dagen og tar livet av nesten alle som går sammen med henne», skrev hun i brevet, ifølge Aftenposten.
Målte kun 46 centimeter rundt midjen
Prinsesse Maud levde nemlig i viktoriatidens England hvor stort sett alle kvinnene gikk med korsett.
Tiden ble oppkalt etter farmoren hennes dronning Victoria. Mange vil også kalle tidsepoken for korsettets gullalder.
Det som nok er mest sjokkerende er at Maud bare målte 46 centimeter rundt midjen på det smaleste! Ser vi på dagens virkelighet hvor folk kan operere det ene og det andre er det sjokkerende nok i seg selv.
Til og med på enkelte jenteskoler lærte barna hvordan de kunne stramme korsettet sitt, og de ble oppfordret til å trene på å få det så stramt som de kunne.
Dette lærte også prinsesse Maud, som ble avbildet i rette perlekjoler hvor man knapt la merke til midjen hennes. MEN, det var ikke bare stramming av korsett den unge prinsessen bedrev: Hun valgte også å operere bort flere ribbein for å se tynnest mulig ut, har det blitt hevdet.
Det er likevel ingen tvil om at Maud visste hvordan hun skulle kle seg, og at hun fulgte motebildet tett. Dermed ble nok mange fascinerte over antrekkene og smykkene hun bar som Norges dronning.
Interessen for mote var nok noe hun tok med seg fra England og familien hennes som også var svært moteriktige. Ganske likt som dagens kongefamilie i dag er. De har riktig nok stort fokus på gjenbruk.
Da korsettet ble kastet på 1920-tallet gjorde også Maud dette å brukte løsere kjoler som viste midjen hennes, i takt med motebildet på den tiden.
Skrev mye brev
Da dronning Maud døde i november 1983 var hun bare i 60-årene, og det sies at det var hjerteproblemer som var årsaken til hennes død.
Likevel er det nok mange som spør seg; Hvem var egentlig dronning Maud? Altså ikke den velkjente Haugesunds-desserten Dronning Maud, som ble laget til ære for dronningen, men personen Maud.
Akkurat dette tar historiker og forfatter Arnhild Skre tak i når hun i disse dager skriver en bok om dronningen mange av oss aldri kjente.
Forfatteren har nemlig fått unik tilgang til rike kongelige samlinger fra Det Kongelige Slott i Oslo og i The Royal Archives i Windsor Castle. Her har hun fått innsyn i tidligere ukjente arkiver som har gitt ny kunnskap om dronningen som ofte ble omtalt som «fraværende», ifølge BT.
Mye av materialet er godt bevarte brev som forfatteren har brukt tid på å forstå håndskriften på. Disse skal gi et unikt inntrykk av hvem hun var. Skre tror det ble skrevet mye brev for å holde hverandre oppdatert på denne tiden.
– Uansett hvor hun kom, var dronning Maud en sensasjon. Alle som så henne, mente noe om henne. Men hva ventet det norske folket seg av den nye dronningen? Hvilke kongelige konvensjoner kom hun fra? Hvordan ville hun selv være som dronning? Og hva sa forventningene hun møtte, om Norge og det norske folket?, sier Skre om det hun ville finne ut om den avdøde dronningen.
Biografien om dronning Maud er ventet å lanserer høsten 2026.
«Fraværende»
Et spørsmål mange ønsker svar på, og som var mystisk på den tiden, var at Maud ofte var «fraværende».
Til NTB har Skre fortalt at dette var noe hun plukket opp i en scene fra filmen «Kongens nei». I scenen skal Kong Haakon og kronprins Olav ha søkt ly i skogen på flukt fra tyskerne. Men hvor var dronning Maud?
Det mange historikere har funnet ut av er at dronningen for det meste bodde i England, og slett ikke oppholdt seg særlig mye i Norge.
– Ja, hun reiste til England om høsten og var der et par måneder hvert år i de tidlige årene i Norge. Men hun kom hjem til jul. Hun ytret seg heller aldri offentlig, rett og slett fordi det ikke var hennes rolle i datiden. Det betyr ikke at hun ikke ytret seg i kulissene – noe jeg fant at hun gjorde.
Skre tror det er vanskelig for folk å forestille seg hvor lite overklassekvinnene skulle ytre seg i offentligheten. Det var derfor nettopp klærne og motebildet som ble arenaene hvor de kunne kommunisere utad.
Heldigvis kan de fleste ytre seg som de ønsker i dagens Norge.
Det blir veldig spennende å lære mer om livet til dronning Maud når denne boken kommer ut.
Husker du dronning Maud? Del gjerne dine refleksjoner om den avdøde dronningen på Facebook.
