Prinsesse Astrid (92), fru Ferner er en en del av vår flotte kongefamilie og gjennom hele sitt liv har hun representert Norge og kongehuset med glans.
Astrid som fylte 92 år i februar har siden start gjort sitt ytterste for å stille opp for familien og være en god representant for kongehuset.
De første årene etter kong Olav V tiltrådte tronen bisto prinsessen faren sin mye som landets førstedame. Han var nemlig enkemann da han i 1957 ble konge.
Prinsesse Astrid Fru Ferner har også bistått når Kong Harald har vært borte med sykdom.
Astrid har naturligvis levd et langt og og innholdsrikt liv – men det har også en mørk bakside.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Da hun var kun 8 år gammel måtte kongefamilien, inkludert Astrid Fru Ferner, flykte til USA da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.
Forstod ikke hva som foregikk
Halvåret før invaderingen, sommeren 1939, forstod barna lite av hva som foregikk ute i Europa.
– Det var sommeren eller høsten før krigsutbruddet i Norge. Vi var hjemme sammen med mor. Vi så på henne at det var noe galt. Hun lyttet til en tale på radioen. Jeg syntes mannen hørtes sint ut. Det var skremmende. Jeg vet ikke, men det må ha vært Hitler. Jeg skjønte ikke så mye. Men vi så på de voksne at noe var galt, har Fru Ferner tidligere sagt til Romsdals budstikke.
Prinsessen husker spesielt godt den dagen Tyskland invaderte Norge. Tidlig på morgenen ringte nemlig kong Haakon til kronprins Olav V for å varsle om at kongefamilien skulle evakueres sammen med regjering og storting.
I sekstiden forlot de Skaugum i tre biler og livet skulle forandres, i alle fall for noen år. De kjører mot Østbanen hvor et tog venter på dem, men mens de er på toget til Lillestrøm blir det bombet. Heldigvis var målet flyplassen på Kjeller og ikke jernbanen.
– Alt ble bare pakket sammen i en fei. Jeg vet ikke hvor lang tid det tok. Men når jeg tenker på det virker det som om alt gikk veldig fort. Selve evakueringen foregikk veldig stykkevis og delt. Vi reiste med tog. På Kjeller ble det fullstendig stopp. Jeg husker at vi la oss på golvet. Vi hadde rullegardiner. Og vi lå på golvet med noen pledd over oss. Alle sammen. For meg er dette kanskje det mest dramatiske minnet, har hun sagt åpenhjertig til avisen.
Først flyktet familien sammen med regjeringen til Elverum, før de ble skilt fra pappa Kong Olav, og deretter flyktet til Sverige. Rett etter de dro fra Elverum ble det bombet.
Kong Haakon og kronprins Olav V ble værende i Norge, men flyktet senere videre til England.
Dro til USA
Først i august ble det fra London bestemt av kongen, kronprinsen og regjeringen at kronprinsfamilien, bestående av kronprinsesse Märtha, prins Harald, Prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild, skulle flykte videre til USA.
Det etter invitasjon fra president Roosevelt. Tiden over dammen beskriver Fru Ferner som fredfull, men langt borte fra hjemme, og savnet etter venner var stort.
– Tida i USA husker jeg veldig mye fra. Vi var langt borte og levde beskyttet, men vi ble hele tida minnet om krigen ved at far ikke var der. I USA var det ikke så mye fokus på hvem vi var. Der borte var vi bare Ragnhild, Astrid og Harald. Det var ikke så mye prat om prinser og prinsesser, fortalte hun.
Familien bodde i Pooks Hills i Maryland resten av krigen.
Første som fikk vite at krigen var over
Da krigen ble avsluttet og freden var et faktum var prinsesse Astrid den første som fikk vite at tyskerne hadde kapitulert.
– I bakgrunnen hadde jeg radioen på. Plutselig brytes sendingen med meldingen om at «tyskerne har kapitulert – Europa er igjen fritt». Jeg stormet ut og ropte: «Nå er det slutt på krigen, vi er fri, vi er fri.» Mor spurte: «Sa de noe om Norge?» Det kunne jeg ikke svare på, fordi jeg hadde jo løpt ut før jeg hørte hele meldingen, har Prinsesse Astrid, fru Ferner, fortalt til kongehuset.
Kort tid etterpå kom telefonen fra utenriksminister Trygve Lie med gladbeskjeden – Norge var igjen et fritt land. Han var i USA sammen med statsminister Johan Nygaardsvold og skulle reise til England dagen etter.
– Trygve Lie spurte om mor ville bli med, slik at hun kanskje rakk å møte far før han reiste til Norge. Mor var en effektiv kvinne, og hun gikk umiddelbart i gang med å merke alle tingene som var fars og hennes og som skulle være med flyttelasset hjem til Norge. Jeg husker Ragnhild og jeg satt i bilen med mor da hun skulle reise. Vi måtte skrive lister over alt som skulle handles inn og som vi skulle ha med til Norge. Listene var lange. Både hoffsjefen og hoffdamen gikk i gang med å handle inn. Det var alt fra rengjøringsmidler til leppestifter, fortalte Prinsessen videre.
Hjemreisen
Heldigvis rakk kronprinsessen og kronprinsen et lite gjensyn i Edinburgh før kronprinsen reiste videre med skip hjem til Norge.
Barna ble imidlertid igjen i USA og ventet på den lange reisen hjem til Norge. 17. mai 1945 ble derfor helt annerledes enn en vanlig 17. mai. De reiste ikke hjemover før 18 eller 19. mai.
7. juni 1945 kom de hjem til Norge etter fem år i utlandet, pappa kronprins Olav V hadde da vært i Norge siden 13. mai 1945.
Resten er historie og prinsesse Astrid Fru Ferner fikk endelig starte livet sitt i hjemlandet.
For en rørende historie. Vi må aldri glemme hva våre forfedre måtte gå gjennom i et land som var i krig.
Del gjerne denne saken videre om du også liker prinsesse Astrid Fru Ferner.
LES MER:
- Prinsesse Astrid vekker oppsikt
- Slottet deler uventet bilde av Prinsesse Astrid – fra da hun var førstedame
