Familie, slekt og venner sørget sammen, akkurat som hunden Sadie. Under de ti dagene som fulgte før begravelsen, kunne hun ikke spise og ville heller ikke sove alene, forteller May til The Dodo.
Når dagen var kommet for begravelsesseremonien, kom mannens enke inn i kapellet sammen med hunden som også var et familiemedlem.
May forklarer:
– Hunden var like viktig som en partner eller et barn, og derfor var det viktig å tillate det. Når Sadie gikk fram til kisten kunne man både ta og føle på stemningen i rommet. Det var ikke et tørt øye. Det var et kjærlighetsfullt og hårreisende øyeblikk.
Så fint at begravelsesbyrået tillot familiens hund i seremonien slik at Sadie kunne ta et siste farvel med eieren sin.
Hvil i fred.