Foto: Privat

Cecilias fine helteinnsats – har bygget en egen by for 17 pinnsvin i hagen: «Det kom flere og flere»

For noen år siden hjalp Cecilia Ockedal et knippe pinnsvin i å komme seg på beina igjen – da visste hun ingenting om vesnene.

Nå er tilstanden annerledes og i dag har hun hele 17 stykk pinnsvin boende i hagen.

Jeg spiser jo ikke godteri lenger, pengene går til pinnsvin-mat istedenfor, sier Cecilia Ockedal med et flir til våre kolleger i Newsner Sverige.

Cecilia Ockedal (41) har alltid vært en dyrevenn som har vernet om dyrs liv. Men pinnsvin visste hun ingenting om – frem til for snart fire år siden. Dette har SVT fortalt om.

Hun fant ved en tilfeldighet en dag et skadet lite pinnsvin i hagebusken hjemme i Asarum. Cecilia kunne straks konstatere at ikke alt sto bra til med den lille krabaten.

– Hun var ikke kontaktsøkende over hodet, så jeg kjente at jeg måtte gjøre noe, sier Cecilia til Newsner Sverige.

Cecilia forteller at hun bar inn pinnsvinet, løpte bort til PC-en og lette opp alt hun kunne om pinnsvin. Hun bladde gjennom ord som væske, honningsvann og alt.

Og etter en en kort dag klarte pinnsvinet, som Cecilia døpte om til «Kotte-ett», å få energien tilbake.

– Da slapp jeg han ut og satte frem litt kattemat. Det ble en panikkhandling ettersom vi ikke har noen katt, forteller Cecilia.

Cecilia Ockedal
Cecilia Ockedal i pinnsvinlandsbyen. Foto: Privat

Pinnsvinet kom tilbake

Pinnsvinet ble sluppet fri igjen med det tok ikke lang tid før «Kotte-ett» kom tilbake til kvinnen som hjalp det i å overleve.

Da pinnsvinets besøk i Cecilias hage ble mer og mer vanlig bestemte hun seg for å stelle til et lite hus så den nye vennen hennes kunne søke varme om vinteren.

Siden den gang har det skjedd mye. Om «Kotte-ett» var det første, så var det absolutt ikke det siste Cecilia hjalp. I dag bor det hele 17 pinnsvin i Cecilias hage som har blitt forvandlet til en liten by for pinnsvin.

– Det kom flere og flere. I fjor bodde det veldig mange her og i år har de blitt enda flere, forklarer hun.

igelkott
Foto: Privat

Holde styr på alle 17

På fritiden hjelper hun de små med litt lettere fôring, tar hand om mindre skader og ser til at de har tilgang på vann.

De første elleve pinnsvinene som kom til hagen kjenner hun igjen. Men med en del nye tilskudd er det ikke lett å holde styr på alle.

– Jeg har fargemerket dem litt. Jeg har ikke vært så gal som å kaste maling på dem. Jeg tar litt neglelakk på noen tagger bare. Det jeg for å vite hva de har av behov. Rødt betyr at de har en slags skade, eller blir behandlet og med andre ord må holdes under oppsikt. Grønn farge innebærer at det er et returnerende pinnsvin.

igelkott
Foto: Privat

Lapper sår og plukker flått.

På fritiden tar 41-åringen hånd om pinnsvinene og med årene har flere naboer gitt en lyd om de har funnet et pinnsvin som trenger hjelp. Hun forsøker alltid å hjelpe til, men hennes kunnskaper strekker seg bare så langt.

– Småting som førstehjelp og slikt kan jeg hjelpe til med. Jeg plukker bort flått, behandler mot lopper og fikser enkle sår. Et pinnsvin hadde mistet et øre, da hjalp jeg til med å holde det rent og behandle. Men når det gjelder større skader skal de få hjelp av veterinær.

igelkott
Foto: Privat

Et av pinnsvinene er et matvrak

Etter alle heltedådene hun har gjort for pinnsvinene kjenner Cecilia at hun får mye tilbake. Hun mener at pinnsvinene kjenner henne igjen og at de viser flere ulike personligheter.

– «Kotte två» og «Kotte fyra» er jo ekte «raringer». Den ene er et totalt matvrak. Man må neste begrense hann og ta tallerkenen fra han, ellers spiser han seg inn i et matkoma. Han blir nok mett, men jeg vil bare støttemate han, så han blir litt morken når jeg tar tallerkenen ifra han, suíer Cecilia lattermildt.

Men livet som hun og hennes familie deler med de 17 pinnsvinene er ganske annerledes enn mange andre. Utgiftene må prioriteres annerledes og hverdagen blir fylt av nye rutiner.

– Jeg spiser jo ikke snop lenger, pengene må gå til pinnsvin-mat istedenfor.

– Jeg har ti skåler med vann rundt om i hele hagen, jeg har alt fra katteskåler til paiformer. Det handler om liv og død for pinnsvinene om de får vann eller ikke.

igelkott
Foto: Privat

«Drar ikke på ferie»

Hver morgen fyller hun på med vann i hagen og hvis det kommer en liten en som vandrer rundt der ute, får den litt kaffe så går den og legger seg igjen.

Om familien reiser bort en stund, må det forberedes i hagen.

– Vi reiser jo ikke bare bort på feire og sånn, man holder seg jo hjemme litt også for å være der for dem. Man kjenner at man må se til at de får vann og mat før man drar noe sted.

Hun erkjenner at pinnsvinene har blitt en stor del av livet hennes.

– De kommer her på kvelden og ser på meg med sine store øyne som om de ser «Du, vi er tørste», sier Cecilie med et flir og erkjenner at hun alltid faller for deres sjarm.

– Det går ikke an å si nei til de øynene.

igelkott
Foto: Privat

Skal «bygge ut» og lære seg mer

Cecilia har med tiden lært seg en hel del om pinnsvin og hun kan absolutt tenke seg å jobbe med de små livene i fremtiden. Akkurat nå leser hun seg opp på pinnsvinets anatomi og i hagen er planen å bygge 10 nye små pinnsvinhus til de små gjestene.

Men all kjærligheten til dyrene kommer også med forsiktighet.

For selv om hun lokkes av tanken, så forsøker Cecilia å ikke klappe kjæle og dulle med pinnsvinene for mye. Hun sier at de må få være villdyr samtidig som hun mener at det er en oppfordring, da de trives med mennesker.

– Den utrolige tilliten de får til oss mennesker både fascinerer og skremmer meg. Det er det som gjør meg urolig, sier hun og fortsetter.

– De blir tamme så raskt og alle mennesker er ikke snille. Derfor forsøke jeg å holde grensen også, så at de ikke blir for komfortable. For de liker virkelig mennesker.

igelkott
Foto: Privat

Cecilia tenker å fortsette

Hun elsker å fortelle om sine 17 gjester og hun tenker å fortsette med det. Hun synes det på mange måter er viktig å tenke på de små livene.

– Jeg har nok tatt det som mitt personlige oppdrag, uten at jeg selv har tenkt på det. Å fortelle mennesker om pinnsvin. For eksempel mange som kjøper robotplenklippere gjør jo ikke det for å være slemme, men de gjør det for å få et enklere liv. Men hadde de sett skaden det forårsaker på de små dyrene, tror jeg mange ville latt være.

igelkott
Foto: Privat

For et fantastisk initiativ. Det er viktig å verne om de små livene. Har du også støtt på et pinnsvin noen gang? Legg gjerne igjen en kommentar på Facebook!

Les også: Politiet reddet pinnsvin fra plastkopp – advarer om dødsfellene: «Langsom og smertefull død»