De flest mennesker er svært glade i hunder. Det er selvsagt at ny husdyr skal bli en del av familien.
Også for hunder er det viktig å få kjærligheten, tryggheten og oppmerksomheten de behøver.
Denne fiktive historien er et godt bevis på dette – den viser at hundens tillit ikke er noe å spøke med!
Et gift par med tre barn bestemte seg for å adoptere en golden retriever. Hunden og barna ble bestevenner umiddelbart. De lekte alltid sammen og vernet om hverandre.
Hunden var veldig intelligent, han lærte nye triks og kommandoer kjapt. Som oftest var det barna som lærte hunden nye ting. Det var åpenbart at den pelskledde vennen trivdes med familien. Men kort tid etter adopsjonen begynte han å vise frem han uvanlig vane. Hunden satt utenfor foreldrenes soverom hver natt.
Han satt der hver natt, stirrende sine store øyne og vakre brune øyne. Han så ikke ut til å sove noe om natten, men på morgenen var han alltid først til å hilse på matmor og matfar.
Familien hadde tidligere adoptert to andre hunder. De hadde aldri oppført seg på samme måte, så familien lurte på om det var noe galt med hunden. Kanskje det var en måte å fortelle familien at han var syk?
De tok han med til en veteruinær, men fikk der opplyst at hunden var helt frisk. Det var da de bestemte seg for å dra til stedet de hadde adoptert hunden, slik at de kunne finne årsaken til den merkelige nattaktiviteten.
De ansvarlige på hundehjemmet hadde en mulig forklaring. Svaret fikk familiens hjerter til å briste. Årsaken var at den forrige eieren plutselig hadde forlatt hunden på natten, slik at han kunne forlate han uten å måtte se han i øynene. Eieren kom aldri tilbake.
Hunden skjønte ikke hva som hendte. Hvor var eieren? Da han våknet, var jo livet plutselig helt annerledes. Hunden fryktet at alle han knyttet seg til skulle forlate han om natten. Derfor turte han ikke å sovne.
Heldigvis hadde hunden kommet til en familie som aldri ville la han i stikken. Dessverre kjente hunden fortsatt på redselen. Han måtte forsikre seg om at han aldri ville bli forlatt.
Da familien hørte historien, klarte de ikke å holde tårene tilbake. De tenkte på hvordan de skulle kunne hjelpe den firbeinte vennen.
For å oppnå tilliten hans satte de en liten hundekurv ved siden av foreldrenes seng. De ville vise at de ønsket at hunden var nærme og at de aldri ville forlate han.
Etter noen uker så eierne at hunden sov rolig. Siden har han levd lykkelig. Det hadde vært så fint om alle hunder hadde eiere som disse!
Så hvorfor skal du dele denne hjerteskjærende fiktive fortellingen?
Jo, fordi at å ha husdyr innebærer et stort ansvar. Før man skaffer et kjæledyr må man stille seg spørsmålet om man har tid nok. De er ikke leketøy! Dyr er vesener med følelser og fortjener all verdens kjærlighet.
