Det finnes ikke mange saker som opprører meg mer enn dyreplageri. Dyr skal få være dyr og ingenting annet. De skal få mulighet til å leke hver dag i et kjærlighetsfullt hjem.
I gjengjeld så gir de oss enorm kjærlighet og det er så utrolig. Men det er som sagt ikke alle husdyr som har den lykken å få komme til nettopp et kjærlighetsfullt hjem.
Dyreplageri eksisterer dessverre i samfunnet vårt, og vi må løfte frem til allmennheten for å kunne ta tak i problemet.
En dommer som har gjort seg svært kjent de siste årene for sin innstilling i nettopp denne saken er Michael Cicconetti. Den amerikanske dyrevennen gjør alltid alt i sin makt – for å beskytte dyrene som plages av sine eiere.
Hvordan han gjør det? Tja, han lar helt enkelt dyreplagerne selv få smake på sin egen medisin…
Cicconetti er dommer i delstaten Ohio, USA. Det er som kjent et viktig oppdrag i rettssystemet og han virkes å være en mann av rettferdighet. Samtidig som han har en spesiell relasjon til alle dyr.
Han har fortalt at han fikk sin første hund som het Herman allerede da han var liten. Og siden den gang har han hatt en livslang kjærlighet til våre firbeinte venner.
Herman var Michaels beste venn, gjennom hele barndommen. I dag er han også stolt hundeeier til Kasey – en Berner-sennenhund som er ti år gammel.
Lidenskapen for dyr og kanskje fremfor alt hunder har han ikke bare privat, på fritiden. Han tar også med seg dette inn i jobben som dommer. I rettssalen får han nå og da møte dyreplagere – og hva han synes om dem har han gjort klart.
Dommeren lar dyreplagerne få smake på sin egen medisin
Michaels innstilling er at dyreplagerne burde straffes hardt for sine lovbrudd. Selvfølgelig innen lovens grenser, men likevel hardt. Og han gjør det på sin egen måte – en måte som har fått stor oppmerksomhet i media og på sosiale medier de siste årene.
Dommer Cicconetti mener nemlig at dyreplagerne skal få smake på sin egen medisin.
– Disse straffene kommer ikke til å true noens sikkerhet, men det betyr derimot at de kan håndtere ubehaget og ydmykelsen, sier Michael i et intervju med ABC.
Dyreeiere tvinges å gå gjennom samme sak
Så, hva er det da som Michael gir disse dyreplagerne som straff?
Her kommer et eksempel:
En kvinne var inne i rettssalen. Hun stod øye mot øye med den dyrevennlige dommeren. Tilfellet gjaldt en hund som hun hadde mishandlet. Hunden ble forlatt og måtte leve i møkk. Derfor forklarte Michael til kvinnen at han anså at dette var nøyaktig hva hun selv nå burde få gjøre.
Hva ble straffen? Kvinnen fikk ingen fengselsstraff. I stedet skulle hun bruke en hel dag på en søppelfylling.
Grunnen til dette var at hun der skulle få reflektere over hva hun gjorde med sin stakkars firbeinte familiemedlem – og samtidig selv få kjenne på hvordan det føltes å leve i et skittent miljø.
”Finn den mest skitne plassen”
Straffen gjorde kvinnen opprørt. Hun protesterte.
Da ga Michael henne tilsvar.
– Jeg vil at dere finner den mest skitne plassen, hvor det stinker og lukter forferdelig, og jeg vil at du sitter der i 8 timer i morgen, og tenker på hva du utsatte din hund for når du kjenner hvor ille det lukter. Hvis du spyr, så spyr du, sa han til henne.
Det var helle ikke den eneste gangen hvor dyreplagere har fått kjenne på Michaels harde – men samtidig rettferdige – straff.
Et annet eksempel var en kvinne som hadde forlatt 35 kattunger i skogen.
Michael ga henne derfor en straff hvor hun ble tvunget til å være i skogen i en natt – helt alene, på egenhånd. Kvinnen ble også dømt til fengsel og bøter.
Skal fungere som en vekkerklokke for dyreplagerne
Hvorfor gjør Michael dette, kan man undre?
Ifølge dommeren selv så håper og tror han at disse kreative dommene skal få dyreplagerne til å innse hvordan de behandler andre vesener, og at de skal øke bevisstheten rundt dyreplageri og mishandling av dyr.
I alle disse årene som dommer har han sett mange gjengangere når det kommer til dyreplageri.
Da mener Michael at denne måten kan være en løsning, da de vanlige straffene ikke har vist seg å gi ønsket effekt.
I nyhetsinnslaget nedenfor kan du høre mer om Michaels tanker med sine minst sagt spesielle straff til dyreplagerne.
Vad tycker du om Michaels sätt att hantera detta? Dela gärna vidare!