Hunden nekter å forlate sin døende matfars side – sovner inn for godt med bare en times mellomrom

Det er i de vanskeligste stundene i livet vi trenger våre nære og kjære aller mest.

Kreftsyke Daniel Hove og hans hund var med hverandre inn i det siste og døde med bare en times mellomrom.

Dette er hans historie.

Daniel Hove var soldat i USAs luftforsvar og etter å ha gått av med pensjon jobbet han som brannsjef. Gjennom hele sitt yrkesliv har han tatt seg gjennom forferdelige situasjoner, men ingenting har vært i nærheten av like vondt som å få beskjeden om at han var rammet av kreft i bukspyttkjertelen, hvilket Zooprendente har delt.

Heldigvis hadde han en familie som støttet ham. Men noen som aldri viket fra Daniels side var hunden Gunner.

Gunner, som er en 11 år gammel Labrador retriever, har siden eieren Daniel ble syk, aldri forlatt sin matfars side. Han hadde til og med en seng ved siden av Daniel der han lå stille og holdt Daniel med selskap hele natten.

Daniel ble sykere og sykere, og på samme tid ble også Gunner syk. Plutselig en dag orket han ikke å gå lenger og familien forstod at det snart var nær slutten for ham også.

Familien måtte ta den vanskelige beslutningen om å ta ham til en veterinær for at han skulle få sovne inn.

— Da min pappa var opprørt, så var hunden opprørt. Da min far var rastløs, var hunden rastløs, da pappa ikke svarte, så svarte ikke hunden, sier Heather, ifølge Zooprendente

Og selv denne gang skulle kompanjongene ta samme vei, denne gangen til himmelen.

Da hunden Gunner sovnet inn tok Dave sine siste åndedrag.

Daves datter Heather forteller at det føles godt at hennes pappa slapp å være med da Gunner sovnet inn.

– Jeg har alltid lurt på hva som kom til å være verst for Gunner, å avlive ham eller å la ham måtte se pappa dø. Uansett så har vi alltid visst at de skulle forsvinne samtidig, men ikke med bare noen timers mellomrom, sier hun og legger til:

– Gunner kunne ikke leve uten pappa, jeg tror han valgte å gå med ham, sier hun.

Jeg tror ikke at Gunner hadde overlevd sorgen av sin matfars bortgang. Den eneste trøsten man kan finne i dette er at de nå får være sammen også i himmelen.

Denne historien viser virkelig det spesielle båndet mellom mennesker og deres hunder.

Del gjerne artikkelen videre.

Exit mobile version