Foto: Youtube/We Love Animals

Jessica fant en liten skapning i hagen sin – nå har dyret vokst seg til en fullvoksen skjønnhet

Jessica fant en liten skapning i hagen, og historien utviklet seg raskt og uventet.

Dette er Jessica. Hun er en ekte dyreelsker som opplevde noe veldig uvanlig for en stund siden.

Saken fortsetter etter bildet.

En dag fikk hun plutselig øye på noe merkelig i hagen – det var et dyr som vanligvis ikke hørte hjemme der.

– Noe fanget oppmerksomheten min. En bitteliten ting som så ut som en rotte eller et ekorn. Så jeg gikk nærmere og så at den beveget seg, forteller Jessica til We Love Animals.

«Jeg hadde aldri sett noe lignende på nært hold»

Hun fortsetter:

– Jeg ble sjokkert fordi jeg aldri hadde sett noe lignende på så nært hold. Så jeg googlet og fant ut at det var en vill østlig bomullshale-kanin. Så skjønte jeg at den trengte min hjelp, for den krøp bare rundt med øynene lukket. Ørene så ikke særlig muntre ut.

Saken fortsetter etter bildet.

Foto: Youtube/We Love Animals

Nå begynte Jessica jakten på kaninreiret – og fremfor alt: kaninmammaen.

– Jeg tok på meg hansker, løftet den opp og prøvde å finne reiret. Etter å ha lett i omtrent 10 minutter fant jeg det. Og inni lå det to andre kaninunger, så jeg la det bare tilbake og tenkte at det var det. I løpet av de neste dagene gikk jeg tilbake for å se til dem. Så strødde jeg litt pulver rundt omkring, for jeg hadde lest at man kan gjøre det for å se fotavtrykk fra kaninmoren.

LES OGSÅ: Hund hastet til veterinær med skuddsår i hodet – i dag er hunden nesten helt frisk

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Foto: Youtube/We Love Animals

Hun prøvde forgjeves å finne moren til kaninungene

Men allerede neste morgen innså hun noe tragisk: Kaninmoren kom ikke tilbake.

I det øyeblikket innså Jessica også at kaninungene trengte hjelp. De var tynne og fikk ikke den næringen de trengte.

– Det var da jeg innså at jeg måtte ta dem med inn, for jeg ville ikke at de skulle dø, sier Jessica.

Hun lagde en liten eske og la et varmt teppe i den. Så gikk hun ut og plukket opp de små kaninene og la dem i den varme og myke esken, før de alle gikk inn til Jessica.

Da hun hadde fått de små livene inn i hjemmet sitt, gikk Jessica ut i hagen igjen.

Hva var grunnen til det? Hun hadde lagt merke til at det fortsatt var pels i reiret, som sannsynligvis var fra moren til kaninungene.

– Jeg tok litt av morens pels fordi jeg tenkte at det ville være en god måte å akklimatisere dem på.

Jessica leste seg opp og skjønte at hun måtte gi ungene melk tre til fire ganger om dagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Youtube/We Love Animals

Ga kaninungene kattemelk

I stedet for kaninmammaens melk fikk de morsmelkerstatning, som vanligvis gis til kattunger.

Det fungerte bra til å begynne med, men viste seg å være vanskelig.

– Det var vanskelig å holde dem i live. Jeg var veldig lei meg fordi to av dem døde. Etter det var jeg veldig paranoid. Jeg trodde også at denne kaninungen kom til å dø. Hver gang jeg gikk ut, forberedte jeg meg på å se en død kaninunge når jeg kom hjem. Jeg var så redd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Youtube/We Love Animals

Men Jessica nektet å gi opp.

Hun brukte tre til fire timer hver dag på å mate kaninen sin – som ble større og større.

– Da hun ble litt eldre, ga jeg henne grønne blader. Jeg måtte også venne henne til været ute.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Youtube/We Love Animals

Kaninen vokste opp med Jessica – og ble sluppet ut i naturen

Om natten ble kaninen holdt innendørs, men om dagen fikk den gå ut i hagen. Ifølge Jessica utviklet de to et veldig nært og kjærlig forhold. Hun ga kaninen navnet Honey.

– Jeg tror hun så på meg som moren sin fordi jeg har oppdratt henne siden hun var liten, sier Jessica.

For hver dag som gikk, innså Jessica at kaninen tilbrakte mer og mer tid ute. De visste nok begge to hvor det kom til å ende.

En dag forlot kaninen hjemmet – for aldri å komme tilbake. Hun hørte hjemme i naturen, og Jessica visste det.

– Men jeg så henne faktisk to måneder senere i hagen min. Hun så frisk ut, hun var stor. Jeg føler meg som en mor som har sendt ungen sin på college eller noe sånt. Det føles trist, men jeg innser også at det måtte skje. Hun har det tross alt bedre i sitt naturlige miljø i naturen, sier Jessica.

Se hele historien her:

Du er så godhjertet, Jessica! Du er virkelig en ekte dyreelsker!

Del gjerne artikkelen for å hedre hennes innsats!

LES OGSÅ:

Takk for att du abonnerer!
Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen senere.

Meld deg på vårt nyhetsbrev