Hva ville verden ha vært uten våre varmhjertede dyrevenner?
Jo, en kjedelig, mørk og kald plass.
Megan Rose fra New York er en av disse menneskene som gir planeten vår litt mer håp.
Hun elsker hunder, og ser hun et dyr som lider, reagerer hun lynkjapt. Den type personer respekterer jeg veldig mye!
Da Megan og hennes kjæreste dro på ferie til den Den dominikanske republikk var det meste normalt. Paret besøker den lille øy-nasjonen, hvert år, men denne reisen skulle bli veldig annerledes.
Det var da paret gikk på stranden at de så noe veldig uvanlig.
”Vi hadde vært der i 20 minutter, og gikk en strandtur da jeg så noe rart. Jeg sa noe lignende: Jeg tror det er en hund som ligger der borte. Og min kjæreste svarte: Gå ikke dit, det er ikke derfor vi er her!», forteller Megan for Western Journal.
Megan bestemte seg likevel for å se etter dyret, og oppdaget en hund med lite hår, som hadde en svart-hvit pels.
Hennes første reaksjon da hun så hunden, som hun senere døpte til Rumba, var at den oppførte seg veldig merkelig.
Hun forsto snart at Rumba var hjemløs, ekstremt sulten og tørst. Megan og hennes kjæreste gikk til hotellets buffé, tok med seg noen pølser, skjærte dem opp og la pølsene på sanden foran hunden.
Man skulle kunne tro at Rumba ville spist opp all maten i et jafs, eller hva?
Men hunden gjorde ingenting av dette. Istedenfor plukket Rumba forsiktig opp pølsene og sprang sin vei.
”Hun tok opp maten og begravde den 10 meter lenger vekk. Og så kom hun tilbake, hentet en ny bit og begravde den 15 meter lenger vekk», forteller Megan.
Det tok en stund innen Megan forsto hundens merkelige oppførsel. Sannheten var hjerteskjærende for Megan.
Rumba gravde ikke ned maten, fordi hun ikke var sulten. Tvert i mot: Hun begravde maten, fordi hun trodde ikke at hun skulle få noe mer enn dette, noensinne.
Megan forsto at hun trengte å gjøre noe, og forsøkte med alt som sto i hennes makt.
Megan planla å fly Rumba hjem til New York og finne et fosterhjem til henne. Takket være hjelp fra en lokal hunderedningsorganisasjon lyktes Megan, og Rumba fikk komme «hjem» til USA.
Alt gikk bra – utenom da Rumba kom ut av fraktburet på flyplassen i New York…
”Vi åpnet buret og Rumba hoppet ut, og tisset over hele meg», sier Megan.
”Men jeg har aldri vært mer oppglødd over å bli tisset på».
Paret hadde allerede to hunder, men de tok kjapt en beslutning om å beholde og adoptere Rumba. Megan vet at det var et riktig valg.
«Jeg trodde at min evne til å føle mer kjærlighet overfor en hund var begrenset… Og da møtte jeg henne, og dette er på et helt annet nivå. Det finnes ikke noe slutt, når det kjærlighet for disse vesener», sier Megan.
Det er takket være dyrehelter som Megan, som gir mange firebeinte venner en sjanse til å føle seg tryggere, lykkeligere og få et bedre liv! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Takk for at du ga denne fortapte hunden en mye bedre fremtid. Takk for at du tok Rumba med deg hjem, og at du elsker henne.
Del om du også ble glad av å lese dette!
