Hvalrossen Freya tok Norge med storm i sommer. Den grå kjempen ble fort en populær skikkelse i Oslofjorden, der den fant seg til rette på båter og svaberg opp og ned hele fjorden.
Mange syntes det var festlig med en hvalross nært på, selv om den kunne ødelegge båter når den la seg ombord med sine drøye 500 kilo.
Men dessverre førte også populariteten med seg en fare, da det var mange som kom veldig nære det som er et stort, vilt dyr.
Derfor valgte Fiskeridirektoratet å avlive Freya, til tross for store protester.
I ettertid var reaksjonene mange. Så mye oppstyr ble det at selv statsminister Jonas Gahr Støre kommenterte saken, og han ga sin støtte til Fiskeridirektoratets beslutning om avlivning.
– Jeg støtter beslutningen om avlivningen av Freya. Det var den riktige beslutningen, sa Støre til NRK.
Etter avlivningen har diskusjonen om Freya fortsatt.
Blant annet har det blitt startet en pengeinnsamling for å lage en statue av Freya.
– Ved å reise en statue av det symbolet Freya ble på kort tid, vil vi alltid minne oss selv, og kommende generasjoner, på at vi ikke alltid kan eller skal avlive og fjerne naturen når den er «i veien», står Spleis-siden til innsamlingen.
Og nå har en ny, overrraskende beslutning blitt fattet om Freya.
Hvalrossens skjelett blir overført til museum
Skjelettet til hvalrossen Freya skal overføres til Naturhistorisk museum.
Det opplyser Veterinærinstituttet i en pressemelding.
Etter at Freya ble avlivet 14. august ble hvalrossen sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon.
Når undersøkelsene er gjennomført, vil Freyas skjelett bli sendt til Naturhistorisk museum i Oslo. Der vil den bli en del av museets samling om arktiske marine pattedyr, og benyttes til både forskning og undervisning.
Knut Madslien er fagansvarlig for vilt ved Veterinærinstituttet. Han forteller hvordan instituttet i dette tilfellet fraviker normale prosedyrer ved å overføre skjelettet av hvalrossen til Naturhistorisk museum etter at alle undersøkelser er gjort.
– Veterinærinstituttets rolle i denne saken er hovedsakelig det veterinærfaglige, gjennom vår spesialkompetanse innen patologi og sykdomsoppklaring. Nå hadde vi muligheten til å legge til rette for videre forskning og undervisning om hvalross, og vi er glade for å kunne bidra til enda mer kunnskap om viltartene, sier Madslien.
Førsteamanuensis og ansvarlig for pattedyrsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo Kjetil Lysne Voje kan fortelle at det er ingen planer om å stille ut skjelettet til Freya. Når knoklene er ferdig konservert vil de innlemmes i museets vitenskapelige pattedyrsamling, som er en viktig ressurs for forskere og forvaltere i inn- og utland. I første omgang vil skjelettet fryses ned for å gi tid til planlegging av konservering.
– En av samfunnsoppgavene til Naturhistorisk museum i Oslo er å sikre at verdifullt vitenskapelig materiale av fallvilt blir ivaretatt for fremtiden. Museet har en pattedyrsamling som består av rundt 35 000 objekter, sier Voje.
Hvalross er en art på rødlisten som det samles inn lite materiale fra. Når det avlives en hvalross i Oslofjorden er det naturlig å innlemme skjelettet og en vevsprøve av dyret i de vitenskapelige samlingene ved museet.
Skjelettet vil på sikt bli tilgjengelig for bruk i forskning og forvaltning. Når objekter blir en del av våre samlinger blir det tatt vare på for fremtiden, understreker Voje.
Hva som fremkommer av undersøkelsene gjort av Veterinærinstituttet vil først bli klart når obduksjonsrapporten er ferdig. Dette tar normalt omtrent 14 dager.
Hva synes du om denne beslutningen?
