Alle hunder har dessverre ikke et kjærlighetsfullt og varmt hjem å bo i. Det finnes mange som må leve enten på dyrehjem eller i verste fall som hjemløse, uten en sjanse til et verdig liv med familie og venner.
Cody Leightenheimer jobbet på en fabrikk da han plutselig fikk øye på en liten hundevalp som så ut til å være ensom og forlatt.
Han gikk frem til valpen som var så snill og nærgående – men innså fort ved en titt i øynene at det hastet.
Det var en helt vanlig dag på jobben da Cody Leightenheimer fikk øye på en hund ved arbeidsplassen.
Hjemløs hund
Valpen var ikke i det hele tatt redd for Cody og gikk frem og tilbake foran ham. Men Cody innså at noe ikke stemte. Hvorfor befant valpen seg helt ensom akkurat der?
Cody tok en nærmere titt på hunden og innså at han ikke bare kunne stå der og ikke gjøre noe. Den var full av lopper og var så liten at Cody antok han ikke hadde fått nok mat på lenge.
Han hastet til veterinæren med valpen.
Hastet til veterinæren
På plass hos en veterinær fikk hunden både mat og medisin mot alle lopper. Det viste seg at hunden ikke i det hele tatt var en valp, som Cody trodde.
Hunden var åtte år gammel, men i og med at den var så liten og avmagret kunne det like gjerne ha vært en valp, så liten som den var.
Veterinæren kom til slutt med en trist beskjed. Den lille hunden hadde bare ett år igjen å leve.
Adopterte hunden
Cody visste ikke hva han skulle tenke og tro. Men en ting visste han. Den godhjertede mannen tenkte ikke å reise derfra uten hunden – og fikk ordnet en adopsjon.
Hunden fikk navnet Toothless (tannløs på norsk) og den ble fort et kjært familiemedlem. De ga ham all kjærlighet de kunne – og han var ikke sen med å henge på.
Toothless ble en del av Codys familie og fikk et liv som alle hunder fortjener. Et liv med kjærlighet, mat, kos og mengder av kyss og klem.
Sovnet inn i stillhet
Dessverre fikk veterinæren rett. Toothless ble svakere og svakere, og en dag måtte familien lukke øynene hans for godt.
Tross at han bare hadde vært med dem i rundt ett år, elsket familien ham som det familiemedlemmet han var.
Cody og familien fortsetter å ta med seg de fine minnene av Toothless, en hund som virkelig virker å være aldeles fantastisk. Og tross at historien om den fine hunden slutter sørgelig, er jeg så glad for at han fikk sjansen til et fint og verdig liv den siste tiden.
Hvil i fred, elskede Toothless.
Mennesker som Cody trenger vi fler av i verden. Del artikkelen for å hylle hans fantastiske handling mot Toothless – og for å hedre hundens minne.
