17-årige Alexandra Valoras viste alle tegn til fremgang og velstand.
Hun var en stjerne på skolen, hadde toppkarakterer, flere venner og var elsket hjemme.
Tenåringen avslørte ingenting om sin indre kamp, bortsett fra i sin hemmelige dagbok.
Dessverre ble den funnet da det var for sent.
Historien om Alexandra Valoras sitt liv er dessverre skremmende.
Bare noen uker etter en skiferie med familien gikk hun tidlig en mandag morgen i mars ut av soverommet og huset mens familien hennes sov.
Alexandra begynte å gå mot en bro som gikk over en motorvei i Grafton, Massachusetts.
Hva 17-åringen tenkte på der og da er det ingen som vet. Men Alexandra valgte å avslutte livet ved å hoppe fra broen.
Foreldrene hennes, Alysia og Dean Valoras fikk ikke panikk med en gang da de innså at hun ikke lå i sengen sin morgenen den 19. mars. 17-åringen var jo alltid så ansvarsfull.
Da Alexandras foreldre ikke kunne finne henne sporet de henne opp på mobilen via GPS.
En av de første som kom til broen over motorveien var faren Dean.
”Jeg lente meg over kanten og så ned, og da så jeg henne», forteller faren til Boston Globe og fortsetter:
Søsteren fant dagboken ved broen
”Jeg håpte bare på varme. Forstår du hva jeg mener? Men det fantes ingen varme, det fantes ingenting. Og alle biler fortsatte å kjøre. Datteren min lå ved siden av veien, ingen så det. Og hun var kald.»
På broen ved plassen der Alexander hoppet fant man flere spor etter 17-åringen. Det var den yngre søsteren Emily som fant Alexandras saker.
Vinterskoene hennes. Hennes pels. Hennes vannflaske med klistremerker. De to dagbøkene.
De 200 sidene var fyllt med selvforakt og fortvilelse. Alexandra hadde skrevet ting som «du er lat», «du er en byrde», og «du er mislykket».
”Det var så mye glede i alt hun gjorde og dette matcher ikke det som stod i dagboken», forteller moren Alysia Valoras.
Ingen forstod hvor disse mørke tankene kom fra.
”Denne boken er hagen min. Jeg vokser ikke stort. Mye ugress ødelegger den. Bakken er steinete», skrev Alexandra.
Det var en så skarp og forvirrende kontrakt til jenta foreldrene kjente. Alexandra hadde også flere venner og pratet ofte i fortrolighet med sine foreldre.
Hun virket jo så lykkelig – hun fikk toppkarakter i alle fag, var elevrådsleder og hadde en god relasjon med voksne.
Høyeste tall på 40 år
”Det virker ikke mulig, men virkeligheten er annerledes. For det står jo skrevet her», sier pappa Dean.
Selvmord blant tenåringer er nærmest en epidemi i USA. Når det gjelder unge kvinner i Alexandras alder er tallene de høyeste på 40 år, skriver CBS.
Selvmord er nå den vanligste dødsårsaken for 15-24 åringer, både gutter og jenter.
Derfor kjenner Alexandras familie at det er viktig å snakke om hva som har skjedd. Foreldrene deler smerten sin i offentlighet i håp om at det skal kunne minske antall selvmord.
Dean og Alysia har gjort flere store intervjuer og ved å dele historien sin håper de å skåne andre familier fra noe lignende.
”Det finnes mange barn der ute som er som henne, de presterer høyt og balanserer på en skjør line», sier Alysia Valoras.
I hennes siste innlegg i dagboken, bare timer før hun tok livet sitt, skrev Alexandra:
”Ikke vær så hard mot deg selv bare fordi du ikke så varselsignalene».
En siste hilsen
Kanskje var det en siste hilsen til foreldrene?
I sommer, dagen etter at The Boston Globe publiserte historien om Alexandra, fant Dean og Alysia en annen lapp utenfor døren sin.
På lappen stod det: ”Deres ord i artikkelen om Alexandra har virkelig forandret livet mitt, nå vet jeg at det finnes familier som prater med sine barn om deres psykiske helse».
”Det får meg til å kjenne at hun ikke døde forgjeves», sier Alysia. «Hun har en så stor påvirkning, og det kjennes veldig bra».
Dessverre er ikke Alexandras tilfelle unikt. Samme utvikling ser vi her i Norden. Antallet selvmord har gått ned de siste årene, med unntak av ungdommer.
Hvert selvmord er ett for mye.
Men ved å skrive om selvmord og psykisk helse håper jeg, Alexandras foreldre og mange andre at disse tallene vil gå ned.
Hjelp gjerne til ved å spre denne artikkelen med Alexandras historie på Facebook, så bidrar du også litt til en bedring!
