Det var i mars 2015 som spanske Pablo Ráez fikk diagnosen leukemi, blodkreft. Han var da 18 år og hadde dedikert større deler av livet sitt til idrett, spesielt det å trene ute i naturen.
Men etter at Pablo fikk kreft, så gikk det raskt utover helsen. Pablo prøvde å holde humøret oppe, men det han elsket mest, treningen, familien og kjæresten Andrea, fikk lide når han var mer og mer på sykehuset.
Da Pablo fikk benmargstransplantasjon og cellegift begynte han å bli bedre og han ble håpefull igjen.
Men ti måneder senere kom marerittet tilbake.
Leukemien hadde kommet igjen, og denne gangen hadde de vanskeligheter med å finne passende benmargsdonor.
Som den positive personen Pablo var, så ga han ikke opp. I stedet startet han bevegelsen #retounmillón, med målet om å finne en benmargsdonor i Spania og øke bevisstheten rundt sykdommen.
Pablo spredte sitt gode humor og positive energi overalt på sosiale medier og han lyktes også med begge oppdragene.
Men transplantasjonen som ble gjort i oktober 2016 mislyktes. Formen ble verre, og den 25 februar 2017 tok 20-åringens liv slutt.
Pablo skulle få medalje av sin hjemby for arbeidet med bevegelsen #retounmillión, men han sovnet inn en uke før det skulle skje.
Arbeidet med kampanjen var dog ikke forgjeves, Pablo har for alltid påvirket verden han forlot. Dessuten har han lagt igjen et avtrykk som mennesker bærer med seg for alltid.
Mens han var syk funderte Pablo mye på døden og meningen med livet. Og kort tid før han gikk bort, bestemte han seg for å skrive et siste avskjedsbrev som ble publisert på sosiale medier. Innlegget har siden det nådd ut til hele verden, og mennesker fra overalt har blitt rørt av Pablos ord. Dette skrev han:
«Jeg har tenkt på noe som jeg vil dele med dere. Vi lever i en verden der vi belønnes for hvor lenge vi jobber. Det innebærer at våre liv bestemmes av tid. Vi lever som slaver i dette byråkratiske systemet. Sakte men sikkert, forstår vi vår planet: Vi smelter polene, vi produserer ute av kontroll, vi skaper krig, dreper mennesker og mange andre ting som dreper kloden vår. Og alt dette for penger.
«Vi er ikke fornøyde med det vi har, og vil hele tiden ha mer. Livet burde leves enkelt: i et samfunn som virkelig ser til alle mennesker og bryr seg om vår vakre jord. Vi må lære oss hva som virkelig er viktig, og følge det. Vi må elske mer; oss selv og så resten av verden. Man kan ikke elske andre om man ikke elsker seg selv først.
La oss alle le litt mer, klemme litt mer, være fredlige og være den beste versjonen av oss selv. La oss være takknemlige for å være til, og kunne våkne opp hver morgen».