Å bli adoptert bort som liten kan sette dype spor, uansett hva de bakomliggende årsakene er, kan følelsen av ikke å være ønsket være dere resten av livet.
Du lurer på hvor du kommer fra, og hva det egentlig var som gjorde at foreldrene dine til slutt sa fra seg retten til å være din mor og far.
Saroo er adoptert. Han bor i Australia med sin nye familie, men hans historie skiller seg svært mye fra de fleste andres.
Saroo hadde en bror som var noen år eldre, Guddu.
Guddu tjente litt penger på å vaske tog, og denne dagen hadde han tatt med seg sin lillebror på fire år.
På togstasjonen skulle Guddu fikse noe og bad Saroo vente på toget. Han skulle snart være tilbake. Saroo var svært trøtt og lukket øyelokkene. Da han våknet opp var toget tomt, og han visste ikke hvor han var. Broren så han ingenting til.
Han kunne hverken lese eller skrive og visste ikke navnet på familien sin eller byen han kom fra.
Han var plutselig helt ensom i Calcuttas gater.
Snart fikk en tenåring øye på ham og forstod at han ikke hørt til der. Han hjalp ham til et senter for forlatte barn. Ettersom Saroo ikke visste hvor han kom fra og ingen i familien hans kom for å hente ham ble han satt opp på ei liste for adopsjon.
Han ble raskt adoptert og havnet hos en familie i Australia. Han fikk et helt nytt liv, langt i fra fattigdom og farene han var vane med, men familien sin savnet han utrolig mye.
Hans nye mor hang opp et kart over India på rommet hans for at Saroo ikke skulle glemme hvor han kom i fra, og det gjorde han heller ikke. Han våknet ofte av bilder i hodet fra hjembyen og familien, men han klarte aldri å komme på noe som kunne hjelpe han i å finne familien.
Samtidig letet moren hans overalt i India etter sønnen – uvitende om at han ikke en gang var igjen i landet.
Da Saroo ble eldre og oppdagde tjenesten Google Earth, der man kan zoome in og se steder overalt i verden begynte han å lete etter fødestedet sitt.
Han visste at det måtte være i nærheten av Calcutta og begynte å zoome inn på plasser rundt storbyen. Han kunne sitte i flere dager å lete på Google Earth, men mange syntes han var naiv. De mente det var som å lete etter ei nål i en høystakk, han kom aldri til å finne hjemstedet sitt. Det hadde gått 25 år siden han så familien sin forrige gang.
Men han ga ikke opp. Dag etter dag letet han på kartet til han en dag så noe han gjenkjente.
Det var ei bro. Ei bro som så akkurat ut som den som fantes ved togstasjonen der han våknet opp dagen han forsvant.
Sakte, men sikkert fant han flere ledetråder og til slutt fikk han fram til et navn på stedet, Ganesh Talai. Det tok ikke lang tid før han befant seg på flyet til India for å lete etter sin biologiske familie. Det var som å reise tilbake i tiden. Flere og flere minner dukket opp i hodet hans.
Til slutt fant han fram til huset der han levde sine første år og hjertet hans begynte å slå raskere. Bodde de fortsatt der? Ville de gjenkjenne ham?
Noen meter unna stod tre kvinner. En av dem gikk fram til ham og tok han i armene sine. Det var moren hans, og hun hadde umiddelbart gjenkjent sønnen sin.
Hun ringte etter to av Saroos søsken og sa at broren hadde dukket opp fra intet. I alt oppstyret fikk han derimot en trist nyhet. Broren hans, Guddu, som var på togstasjonen dagen han forsvant, ble funnet en måned etter at Saroo forsvant. Han hadde blitt påkjørt av et tog og var død.
Det må ha være ei nål i en høystakk, men nålen var det, og takket være at Saroo stod på klarte han til slutt å finne familien sin.
Etter gjenforeningen begynte han å sende penger til sin biologiske familie for at moren ikke skulle trenge å jobbe like hardt lengre.
I land som Australia og Sverige leker fireåringer med leketøy og går i barnehage. I India har de allerede begynt å arbeide for å hjelpe til med å forsørge familien.
Saroos historie fikk en lykkelig slutt, men ikke alle barn har den samme flaksen. De vokser opp i ekstrem fattigdom og har hverken mat eller tak over hodet.
I 2015 skrev Saroo ei bok om oppveksten sin, A Long Way Home. Boken har også blitt til film.
Her kan du se en video om Saroos historie:
Del gjerne Saroos historie med vennene dine på Facebook. Han er virkelig et bevis på at det lønner seg å ikke gi opp!