Tweet about this on Twitter Pin on Pinterest Share on Facebook

4-åringen var bare tett i nesen: 18 måneder senere blir familien tvunget til å ta farvel

De trodde at det bare var en helt vanlig forkjølelse. En ufarlig infeksjon, men så ble det aldri bedre.

Til slutt ble de nødt til å oppsøke en lege, og da fikk mamma Ruth Scully og pappa Jonathan beskjeden som ingen foreldre skal måtte få.

Deres da tre år gamle sønn Nolan, hadde fått en uhelbredelig form for kreft, Rhabdomyosarkom. I 18 måneder kjempet Nolan, men til slutt, i februar 2017 vant kreften.

Han var bare fire år da han sovnet inn i sin mors armer.

I et hjerteskjærende innlegg på Facebook deler mamma Ruth historien om den lille gutten.

Den rørende historien om Nolans siste dager i livet har nå spredd seg over hele verden, og alle som leser blir berørt av disse ordene.

Til slutt kunne ikke legene gjøre noe mer for Nolan, det eneste de kunne gjøre var å passe på at han ikke led.

Det var den siste gangen mammaen dro inn til sykehuset med Nolan, og det er et øyeblikk som for alltid kommer til å befinne seg i Ruth sitt minne.

Posted by NolanStrong on Monday, 14 December 2015

På Facebook skriver mamma Ruth Scully dette:

”Jeg satt ved siden av ham, lente hodet mitt mot hans hode og hadde følgende samtale»:

Jeg: Elskling, det gjør vondt å puste, gjør det ikke?

Nolan: Hmm … Ja.

Jeg: Du har veldig vondt, har du ikke gullet?

Posted by NolanStrong on Saturday, 30 April 2016

Nolan: (Ser ned) Ja.

Jeg: Elskling, dette kreft-greiene suger. Du trenger ikke kjempe lenger.

Nolan: (Lykkelig) TRENGER JEG IKKE??!! Men jeg gjør det for deg, mamma!!

Jeg: Nei, elskling!! Er det det du har gjort? Kjempet for mamma?

Posted by NolanStrong on Thursday, 27 October 2016

Nolan: Veeel, JA-a!

Jag: Nolan Ray, hva er mammas jobb?

Nolan: Å passe på meg! (med et stort smil)

Jag: Kjære, her kan jeg ikke lenger gjøre det. Det eneste stedet jeg kan passe på deg er i himmelen (hjertet mitt knuste).

Nolan: Såå da bare drar jeg til himmelen og leker til du kommer dit! Du kommer vel, ikke sant?

Jeg: Selvsagt! Du blir ikke kvitt moren din så lett!!

Posted by NolanStrong on Saturday, 31 December 2016

Nolan: Takk mamma!!! Jeg drar dit og leker med Hunter, Brylee og Henry!!”

De neste dagene sov Nolan mesteparten av tiden.

Familien bestemte seg så for å dra hjem for å tilbringe en siste natt i hjemmet. Men før de hadde pakket ferdig tok Nolan hånden til moren og sa at det var greit, at de like gjerne kunne bli på sykehuset.

«Min fire år gamle helt prøvde å passe på at ting skulle være lett for meg …», skriver Ruth Scully på Facebook.

This was my memory of the day today on Facebook. It was taken one year ago. Nolan had just woken up from Anesthesia…

Posted by NolanStrong on Thursday, 2 March 2017

Hun fortsetter:

«Rundt klokken ni på kvelden så vi på tv i sengen og jeg spurte Nolan om jeg kunne ta en dusj, ettersom jeg ikke fikk gå fra ham og fordi mamma måtte være nær ham hele tiden».

Han svarte: «Hmmm okei, mamma. Få onkel Chris til å komme hit for å sitte med meg og så snur jeg meg sånn at jeg kan se deg»

Jeg sto ved baderomsdøra, vente meg mot ham og sa: «Fortsett å se hit elskling, jeg er tilbake om to sekunder».

This picture right here popped up on my personal Facebook timeline. It's on of my all time favorites. I would kiss those…

Posted by NolanStrong on Thursday, 16 March 2017

Han smilte mot meg. Jeg lukket baderomsdøren. De sa at i samme øyeblikk som døra gikk igjen, så lukket han øynene og sovnet dypt. Det var begynnelsen på slutten av livet.

Da jeg åpnet døra igjen stod alle hans sykepleiere og leger rundt senga og alle ansiktene snudde seg mot meg og så på meg med tårer i øynene.

De sa: «Ruth, han sover dypt. Han kan ikke kjenne noe som helst». Pusten hans var ekstremt anstrengt, den høyre lungen hadde kollapset og han mistet oksygen.

On the downhill slide one week left! Thank you everyone for the support and prayers!

Posted by NolanStrong on Wednesday, 23 March 2016

Jeg løp og hoppet opp i senga til ham, la min hånd på høyre side av ansiktet hans. Da skjedde et mirakel som jeg aldri kommer til å glemme.

Min engel tok et åndedrag, åpnet øynene sine, smilte til meg og sa: «Jeg elsker deg mamma».

Han snudde ansiktet sitt mot meg og klokken 23.54 sovnet Nolan Scully inn mens jeg sang «You are my sunshine» i hans ører.

Nolan hadde åpnet øynene sine for siste gang og brukt sine siste krefter på å fortelle sin mamma at han elsket henne.

Mommy's boy 💛

Posted by NolanStrong on Saturday, 4 March 2017

Husk å være snill mot alle du elsker og bryr deg om, for en dag kommer til å bli den siste dagen dere ses.

Hvis du også ble rørt av denne historien kan du gjerne dele den videre for å spre det vakre budskapet!