Kesha Bernard er mor til en treåring og en fireåring og vet hvor mye små barn krever. Uansett hvor mye man elsker dem, så er det også deilig å komme seg bort en liten stund for å skjemme bort seg selv.
Nylig fikk hun mulighet til å dra på en kort ferie uten barn, og så fram til å hygge seg med litt egentid. Det første som møtte henne da hun gikk inn på flyet som skulle ta av fra Seattle, var likevel en velkjent lyd – nemlig barneskrik.
Det er ikke uvanlig at små barn gråter på fly. Det er uvant for dem og det er mange ukjente mennesker sammen på et trangt sted.
Ettersom hun selv har små barn, forstod Kesha dette, og hun synes ikke at det var til særlig bry at barnet gråt. De andre passasjerene derimot var ikke like forstående.
I et innlegg på Facebook forteller hun om hendelsen:
Jeg gikk om bord på flyet i dag kl. 05.45 i Seattle, Alaskan Airlines flight 647 og satte meg i midtsetet. Jeg satte meg ned og fikk vite at det var et lite problem med vektfordelingen som var nødt til å løses. Så alle sitter der i et fullstappet fly. Og en baby begynner å gråte (Gud forby, ikke sant?).
Jeg er så klart vant til gråt og hyl, så jeg legger nesten ikke merke til det lenger. Men alle runt meg begynte å stønne og bære seg og mumle. Deretter hører jeg to barn som gråter. De har et totalt sammenbrudd over sitt sikkerhetsbelte (småbarn blir dramatiske over nye ting). Ikke noe problem, jeg har mammakrefter og ignorerer det fullstendig.
Men det jeg IKKE kan ignorere er dette.
Jeg hører en kvinne som sier til moren som er alene med de to barna, at hennes barn må slutte å sparke i setet hennes. Så hører jeg moren si: «Hun er tre år, jeg ikke kan fatte og begripe at du akkurat gjorde det der». Kvinne hadde tydeligvis strukket seg bak og tatt tak i barnets ben.
Samtidig står flyvertinnen ved siden av uten å gjøre noe og folk rundt moren fortsetter å klage.
Dette var et stappfullt fly og jeg satt der i 15 minutter og ventet på at noen som satt nærmere skulle tilby seg å hjelpe kvinnen. Siden jeg er omgitt av omtenksomme voksne, sant? Feil. Jeg snur meg rundt og ser folk mumle og stirre på den moren med sine TRE barn ALENE – en skrikende treåring, en gråtende baby og et veldig voksent eldre «barn».
Den voksne kvinnen holdt hendene over ørene og lagde stygge grimaser til moren. Sååå… siden jeg er en rimeig person, kunne jeg ikke lenger sitte og la den moren drukne der bak. Jeg reiste meg opp, gikk et par rader bakover og spurte om hun trengte hjelp. Du ga meg babyen med én gang.
Så jeg tar babyen hennes med meg bort til mitt sete og gråten tok slutt. Så da satt jeg der og holdt i den fantastiske babyen som hadde sovnet.
Mitt poeng? Vær snill og omtenksom. Om noen trenger hjelp, så hjelp dem! Å klage og mumle gjør ingen nytte annet enn at du gjør personen som trenger hjelp lei seg. Hvordan kan vi ignorere et menneske som trenger hjelp?
Vær så snill, vær omtenksomme. Hjelp hverandre, det gjør alt mye lettere. Jeg lover deg at du ikke kommer til å dø av det.
Dette var noen kloke ord! Det bør være en selvfølge at vi skal hjelpe hverandre. Del gjerne denne historien videre hvis du er enig med Kesha og vil hylle hennes innsats – det er virkelig ikke lett å være alene med små barn!
